SLIK GIKK DET PÅ JOBBINTERVJU

Link til originalpost

Jeg har ikke akkurat fritidsproblemer med denne gjengen her 🙂

Barna utforsker skogen, en av mine mange oppgaver å legge tilrette for.

Mange har fått med seg at jeg søkte på en jobb. Jeg kom over en stilling som jeg der og da syntes passet bra til meg, så jeg heiv meg på litt spontant og sendte en søknad. Men, hva skriver en som ikke har vært ute i jobb på over 18 år i en jobbsøknad?

Vel, jeg skrev dette:

«Hei, dette ser ut som en veldig passende stilling for meg. Jeg har vært hjemmeværende i 18 år med ansvar for all logistikk, innkjøp, arrangementer, tilrettelegging, rengjøring, matlaging, koordinering. Min stilling som hjemmemamma har gitt meg mange muligheter av utvikling og utdanning når det gjelder å jobbe med mennesker, motivere mennesker og være imøtekommende og ikke minst lede og jobbe i team. Jeg elsker å arrangere fester og å stelle i stand til tilstelninger og jeg er veldig kreativ og løsningsorientert. Jeg kan jobbe bra selvstendig og i team og jeg strømmer til der det trengs. Jeg er også sterk både mentalt og fysisk. Jeg er kristen og tolerere alle mennesker og deres trosretninger og har ingen problem med å jobbe innenfor andres kultur og religiøse retninger. Det er bare spennende.
Jeg er veldig effektiv og får ting gjort. Jeg er utdannet interiørkonsulent og alt med farger og møblering er min store lidenskap.
Jeg håper dere vil ta kontakt med meg.»

Jeg fikk napp. De la godt merke til søknaden min og kalte meg inn til intervju uken etterpå.
De dagene fikk jeg litt å tenke på. Skulle jeg ta jobben hvis jeg ble tilbudt stillingen? Hadde jeg tid til det? Ville jeg lage tid til det med alt det ville medføre, nemlig mindre tid hjemme, litt mindre tid til kos. Timer borte fra barna (da spesielt minstemann som er særlig knyttet til meg fortsatt – og jeg til ham).

Jeg følte veldig sterkt at det ikke var riktig timing for meg å begi meg ut på noe nå. Det ville være veldig dumt for både meg og arbeidsgiver å ta jobben for så å finne ut etter kort tid at det ikke passet likevel. Og så er det jo faktisk sånn at jeg ikke MÅ jobbe.

Derfor, så sendte jeg en mail og fortalte at jeg etter å ha tenkt og følt litt mer på det, følte at det ikke var rett timing likevel, selv om stillingen virket veldig passende for meg til å begynne med. Jeg skrev at jeg avlyste intervjuet slik at de ikke skulle behøve å bruke unødig tid på meg nå. (Jeg skrev litt mer da, men dette var hovedbudskapet).

Vedkommende takket så mye for ryddigheten og forstod min vurdering. Han ønsket at jeg tok kontakt igjen på et senere tidspunkt hvis jeg skulle være intressert i et engasjement, for han syntes jeg virket ryddig og hadde gjort det godt inntrykk.

Dette har vært en veldig fin liten erfaring for meg. Det føltes veldig godt og riktig å avlyse intervjuet, selv om jeg faktisk en liten stund vurderte å begi meg inn på å vurdere å ta jobben hvis jeg fikk mulighet.

Men, jeg har jo en jobb. Verdens beste jobb. Jeg har ikke noe lyst til å måtte dra ut av huset for å gjøre noe annet på fast basis. Det har jeg ikke tid til, for jeg har jo en jobb!
Jeg vil sitte i sofaen på morgenen å kose med de minste mens vi ser på Dinosaurtoget på Netflix eller Little Baby Bum på youtube! Det er så koselig. Jeg legger ganske mye stolthet i den jobben jeg gjør som hjemmeværende. Den er viktig for meg. (Vi tar Dinosaurtoget på alvor, haha!)
Arbeidsoppgavene er mange og utviklende på så utrolig mange plan. Jeg er ustoppelig når det gjelder prosjekter og ambisjoner her i huset. Jeg lærer meg det jeg trenger og det jeg har lyst til og mer til.

Bygge en 3-etasjers køyeseng eller andre ting som er nødvendig er en del av jobben min.

Ta vare på planter er ikke min sterkeste side, men litt får mannen ta seg av også. Jeg har delegert denne oppgaven til ham. Det tror jeg er lurt, både for meg og for plantene 🙂

Å arrangere bursdager er det jeg som står for!

Ikke verdens lekreste vaskerom. Men jeg har et vaskerom med god plass!  Før pleide det å samle seg skittentøy på gulvet rett innenfor døra, men som dere sikkert skjønner fikset jeg den biffen:) Dette er en megastor del av jobben min, forresten!

Jeg tenkte på at jeg nok ikke har tid til å begynne å jobbe før minstemann begynner på skolen om 4 år. Og da ville han jo kanskje trenge SFO, og da synes jeg jo at han får en altfor lang dag! Det er uaktuelt.
Nei, jeg har nok aldri tid til å begynne og jobbe utenfor huset i tillegg til alt jeg gjør, haha! Det er vel ikke vanskelig å se at jeg har fullt opp:)
Den dagen alle barna plutselig går på skolen, skal jeg ta meg et par år å bare høre mine egne tanker mens de er på skolen. Haha!

Følg oss gjerne på Facebook!