Mens man venter…

Link til originalpost

Da er jeg ikledd nyeste mote innenfor sykehusklær. Blitt plassert i en seng og venter på å bli kjørt til operasjonssalen. Siden jeg har ventet i over to timer begynner jeg å bli en smule utålmodig og sulten. Men det begynner endelig å nærme seg min tur nå. 

Jeg har prøvd å få tiden til å gå med å lese. Og for engangs skyld er det ikke pensumlitteratur jeg har med i vesken. Har lenge ønsket å stifte bekjentskap med Harry Hole som mange tydeligvis er begeistret for. Er han virkelig så «kul» som folk påstår? Før jeg reiste til Trondheim gikk jeg til innkjøp av den første boken. Planen var at Harry skulle være min støttespiller under den kjedelige ventetiden når jeg ble liggende helt alene. Dessverre er ikke lesekonsentrasjonen helt på topp så «daten» med Hole får gjenopptas en annen dag. Men boken var kjekk å ha når jeg skulle ta en selfie 😂 Nå ligger jeg for det meste å lytter til alt som foregår rundt meg. Kirurgen har vært å tegnet på meg med tusj, har fått en cocktail av tabletter, og sånn som jeg forstår det så er jeg om få minutter på vei til operasjonssalen. Tusen takk til alle som har ønsket meg lykke til. Jeg har enorm respekt for de som jobber i helsevesenet og føler jeg er i veldig trygge hender her på St.Olavs hospital.