Jeg velger meg animisme!

Link til originalpost

Jeg har drøssevis med eksempler, men skal gjenfortelle bare en opplevelse for å vise hva jeg mener:
«Ho står ved den breddfulle bekken. Ei blåklokke med en regndråpe fanget i sine høstblasse kronblad.  Jeg setter meg ned, for sammen å lytte til bekkens symfoni. Slik sitter vi lenge, blåklokka og jeg, og fornemmer hverandres eksistens.