Blopp Nordisk Blogg oversikt
Bli medlem og meld inn din Blogg
Velkommen til Blopp | Nye bloggere kan melde seg inn her: Legg til blogg. |
|
Månedens bloggfokus: Anne Marie's Verden Jeg er ei vestlandsjente som er bosatt i Oslo. |
Mens jeg sto i dusjen igår tok jeg meg selv i å bli veldig irritert på meg selv, for når slo jeg egentlig av awesomness knappen!?
Jeg er faktisk usikker på awesomeness er et egentlig ord, men hvis det ikke er det så er det herved et Helene Drage ord. Deal? Uansett, igår i dusjen så tok jeg meg i å lure på hvor følelsen av
Snart er programmet for første dag over, de to neste måltidene står selvsagt igjen, men sånn utenom det er det ikke mer i dag. I grunnen synes jeg det har vært nok for i dag, så det er greit at det ikke er mer nå. Som jeg skrev i går så er det veldig koselig å treffe igjen alle sammen. Det var digg å kunne slenge i sofaen, og bare sitte der sammen og se tv. Som vanlig var jeg
Støtt og Stadig har man behov for litt Inspirasjon
Her hos Litt Sunnere forsøker lirosa å gi seg selv
og andre inspirasjon til en litt sunnere
og litt grønnere hverdag
Målet er å fokusere på
og forhåpentligvis
være med på å
Bidra til at vi
Hva venter vi egentlig på? Hvorfor griper vi ikke mulighetene? Hvorfor tør vi ikke satse? Hvorfor prøver vi ikke noe nytt? Hvorfor utfordrer vi ikke oss selv?
Det er nå ett år siden jeg utfordret meg selv til en bedre helse og et bedre liv. Jeg utfordret meg
Jeg knytter meg veldig fort til mennesker, på mange måter. Jeg er åpen og utadvendt som person, og har ikke problemer med å dele ting som for mange andre kan være vanskelig å dele. Nå skriver jo jeg også en blogg om min lidelse, det ligger her sånn at hvem som helst kan komme innim for å lese, det har også bidratt til at det har vært mye enklere for meg å dele mine erfaringer og opplevelser. Selvsagt setter jeg
Tre hele dager igjen, så er det slutt på et noe turbulent forhold.
Det begynte med å føle seg litt forsiktig frem, som man hør og bør.
Så gikk det ganske kjapt inn i en"bli kjent" fase, og selv om det var interessant nok, så ønsket jeg allerede i denne fasen at det skulle ta slutt. Jo før jo heller!
Meen, så kom det noen gode dager da, hvor alt gikk på skinner og det så ut som om dette
Det begynte med å føle seg litt forsiktig frem, som man hør og bør.
Så gikk det ganske kjapt inn i en"bli kjent" fase, og selv om det var interessant nok, så ønsket jeg allerede i denne fasen at det skulle ta slutt. Jo før jo heller!
Meen, så kom det noen gode dager da, hvor alt gikk på skinner og det så ut som om dette
Jeg er sliten, orker ikke stå under lovsangen, hodet er fullt. Det er totalt kaos der inne og jeg blir redd. Veldig redd. Jeg skulle jo være stemmefri. Jeg skal jo gifte meg. Jeg ser min kjære ser bekymret på meg når jeg sier jeg er sliten. Vil det hele starte på meg nytt? Vil alt som er bli ødelagt?
Taleren taler om negative tanker om seg selv og jeg går fram til forbønn, jeg trenger ro. Jeg går orker
Det er et spørsmål jeg har fått en del ganger. Hva gjør at jeg holder ut, når jeg faktisk klarer å holde ut. Hva som holder meg fra å overspise og kaste opp. Hva gjør jeg når suget etter en overspising med påfølgende oppkast melder seg. Hva gjør jeg for å holde ut uten å ty til oppkast. Jeg vet at mange ønsker svar på det, eller råd. Mange som befinner seg i samme situasjon som jeg var, og fortsatt
Det er ganske tomt selv om det er helt fullt, som en proppet full bag av noe noen har slengt fra seg mens de var på vei til noe annet. Jeg forsøker hente inn alt jeg pleide tenke på; alt det uforløste som venter på anledning til å slippe ut, men det ser ut til at alle tankene har stivnet mens de ventet.
Lettere rystet etter en ferie jeg selv har vært bortreist fra, sitter jeg igjen
Jeg har brukt mange mange år på å fordøye hemmeligheten jeg aldri har delt med noen, prøvd å slette den fra minnet, skjøvet den vekk så snart den har dukket opp, forbannet meg selv opp og ned i mente, lovet dyrt og hellig på å aldri fortelle det til noen, noen gang. Den tanken endret seg litt mens jeg var på Modum, fordi noen sa noe. Det fikk meg til å ville prate med en person, men muligheten kom liksom
Mange ganger skulle jeg så inderlig ønske at det gikk an å dra tilbake til fortiden og slette visse hendelser, og jeg er nok ikke den eneste som skulle ønske det var mulig. Når jeg ikke kan reise tilbake i tiden for å slette, så prøver jeg å heller å slette enkelte minner. Skyver dem lengre og lengre bak, i håp om at de til slutt vil bli slettet. Sånn helt av seg selv, eller at de blir erklært død
Jeg har en skikkelig søndagsblues idag, altfor mange tanker farer gjennom hodet mitt, så da tenkte jeg, sjokolade, det hjelper nok!
Neida, sjokolade løser sjeldent noen problemer og det gjorde ikke det idag heller forsåvidt, men men, slik er det noen ganger;) Søndager er min lille akilleshæl av en eller annen grunn, jeg får alltid et lite minisammenbrudd og setter spørsmålstegn ved alt og alle, ikke en god dag med andre ord. Ikke engang trening hjelper på
Ja for å skrive bachelor er en berg og dalbane tur, det er helt sikkert.Og det slo meg at det kan minne litt om å være bipolar, manisk depressiv, men i liten grad, og kun for en periode, heldigvis.
Jeg kan si det, siden jeg har god erfaring med å være bipolar.
Jeg merker at i disse skriveukene har det vært mye opp og ned, ultraglede
Aristoteles hevdet at filosofiske tanker oppstår i velferdssamfunn. Når individet vet at neste måltid vil være tilgjengelig, kan det fritt utfolde seg. Platons tanke om idealstaten tok for seg individet som realiserer seg i et fellesskap. I kjølvannet av den siste tidens integreringsdebatt har skribentene Shahriar Nouri og Isra Zariat skrevet glimrende anekdoter om spørsmålet: [...]
Jeg følte ikke at jeg hadde tid til å titte innom kjøp salg siden på Facebook. Men jeg tok meg tid. Å det angrer jeg ikke et eneste sekund på. Da kom jeg over denne her: 
Jeg har lenge ønsket meg en slik fin speil sminke kommode. Og denne var minste budet på 800kr. TENK hvor fin den blir med noen strøk maling da, å sukk!. Nå gleder jeg meg til jeg skal på butikken, da skal
Det dukker stadig opp nye tanker i hodet når jeg blir sittende å reflektere og fundere. Tanker jeg kanskje egentlig har sneiet borti tidligere, men som like fort har blåst bort fra bevisstheten igjen. Tanker jeg har tenkt, men ikke funnet troverdig, fordi slik eller sånn, fordi det ikke har kunnet vært så enkelt, eller fordi det ikke stemmer overens med tidspunkt, alvorlighetsgrad eller trolighet. Jeg har i det siste begynt å fundere over visse ting fra tiden rundt da
Til det hardt arbeidende og skattebetalende norske folk: Jeg beklager at jeg er uføretrygdet og lever på skattebetalernes penger. Det har jeg gjort delvis i mange år og helt de siste 10 – 12 år. Jeg beklager at jeg er en latsabb og en unnaslutrer som utnytter systemet. Så jeg tar av meg hatten og …
“Personer som deg, med personlighetsforstyrrelser, har som regel en sort/hvitt måte å tenke på. Det gjelder å finne farvene i mellom.” Qoute: min behandler. Han kunne ikke truffet spikeren mer på hodet. Veldig ofte tenker jeg at det enten må være slik eller sånn, uten mye spillerom i mellom. Sort eller hvitt. Emosjonell ustabil, det må være slik eller sånn. Som oftes er det slik, jeg får ikke til noe som helst, så hvorfor gidde? Jeg mislykkes gang på gang,
Jeg har ikke for vane å skrive to blogginnlegg pr. dag, men jeg tenkte at jeg bare måtte dele fortsettelsen av forrige innlegg med dere, siden jeg fortalte steget jeg tok i natt med dere i første omgang. Jeg skrev historien til henne som et dokument, fordi det var så mye å skrive. Det kom på hele 6 maskinskrevne sider, tettpakket med skrift. Evigmange forklaringer, hoppet litt hit og dit, men følte hvertfall at det måtte bli sånn. At så
Jeg har nevnt det i flere blogginnlegg tidligere, senest i går. At jeg bærer på en hemmelighet, en mørk historie jeg aldri har fortalt helheten i med noen. Noen vet noe, bruddstykker, fordi de på en eller annen måte var inkludert, men ingen vet alt. Jeg har hatt min kjære behandler i 3 år nå, og jeg har aldri fortalt det til han heller. Jeg har aldri klart det, og vet ikke om jeg vil klare det heller. Vi snakket
Da har jeg hatt time med min kjære behandler igjen. Jeg vil si det var en god time. Selv om jeg av og til føler for å gå i strupen på han, så er timene som regel gode. Til tross for at jeg mange ganger har rivd meg i håret fordi han ikke helt har skjønt den spiseforstyrra delen av meg. Men jeg skjønner jo det også, den er jo innviklet. Mye har bedret seg, spesielt timene etter Modum har
Det striregner, sludder og blåser. Skikkelig høstvær, midt på våren, mens det ellers omkring, mange steder i Norges vidstrakte land, skinner sola og får gradstokken til å gå amok. Her var det hele 1 grad tidligere på dagen. 3-4 lag på med klær er virkelig ikke særlig ønskelig for min del på denne tiden av året. Det er jo helt greit når jeg er inne på jobb, men faen ta, jeg skal jo liksom hjem igjen også da. Paraplyen vrenger
Ikke gi meg natt når jeg vil ha dag, ikke sløv meg ned når jeg vil være klar. Ikke slå beina under meg når jeg vil stå oppreist, ikke mur meg inne når jeg vil være fri.
Jeg kjenner stengslene dukke opp en etter en, de stiger opp fra steder jeg ikke ser, holder meg borte fra livet. Evnen til å kommunisere reduseres, forflyttes fra fingrene og munnen til hodet mitt. Der blir den. Jeg tenker og snakker med lukket munn,
19. januar nådde jeg 100 dager oppkastfri , virkelig en stor seier, mange vanskelige steg var blitt tatt fra 5. oktober. Jeg gikk på trynet først etter 84 dager. 100 dager føltes veldig veldig bra. Da hadde jeg kun vært hjemme i en ukes tid, jeg var fortsatt i det gode sporet fra oppholdet på Modum. Ting var greit, til tross for at det var litt vanskelig å komme hjem. Vanene satt ganske bra, det gikk bra. Snøballen rullet
Først skal jeg beklage at jeg har vært litt fraværende de siste dagene. Mye har sammenheng med at jeg bare ikke har orket å skrive. Hodepine og ikke minst pendlingen stjeler en del energi, men ikke noe jeg ville finnet på å droppe av den grunn (kanskje med unntak av hodepinen vel og merke). Dessuten har jeg ikke kommet på noe spesielt fantasifullt og skrive om, pluss at humøret har ikke vært helt på topp.
Hva som er grunnen til humøret
Når jeg leser gjennom registreringsskjemaene rundt måltidene vi hadde på Modum, så må jeg le litt. De første dagene var jeg ved så utrolig godt mot, “Jadda, dette skal jeg klare, dette går så bra så!” Jeg var mye stresset rundt måltidene, jeg prøvde likevel å holde motet opp. Det varte ikke så veldig mange måltidene før raseriet slo til. Jeg var riktignok sulten til noen av frokostene, men deretter gikk det slag i slag med å være mett. Det
Jeg ble inspirert av Spirea som er kvinnen bak http://hjertespor.blogspot.com/. Hun hadde et flott innlegg om små hverdagslige gleder. Slike gleder som vi ikke legger merke til, men som kanskje hadde gjort oss sure og grinete dersom
Den vesle jenta vandret rundt i gatene. Hun viste ca hvor hun skulle, men sikker var hun ikke. Etter en stund fant hun frem. Hun fant frem til
Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har fått det spørsmålet av mine behandlere. Å kaste opp, å sulte seg, å overtrene, å selvskade seg, å ruse seg osv, er symptomer på ett eller annet. Det er alltid et symptom for noe, en måte å håndtere vanskelige tanker og følelser, men hva ligger bak disse tankene og følelsene? Veldig mange sitter med svarene bak sine symptomer, det kan være vonde opplevelser, fravær av nærhet, mangel på oppmerksomhet, dårlig selvbilde, relasjonstraumer,
Jeg svever fremdeles på en rosa sky etter å ha nådd målet mitt tidligere denne uken, det føltes herlig å endelig se ni tallet, men man kan ikke stoppe nå! Så, hva er egentlig planene videre?
Det føles herlig å endelig ha nådd et av målene mine, å komme under tresifret var en helt fantastisk følelse, jeg skal seriøst aldri over det igjen! Jeg skal ærlig
Jeg har akkurat kommet hjem fra time med behandleren min, noe som i og for seg var en ok time, jeg fikk luftet hvordan det har gått siden sist. Som egentlig ikke har vært så veldig bra i mine øyne. I går skrev jeg innlegget “Det er ok å ikke få til alt“, men på enkelte dager så føles det bare som ren svada, da føles ikke det lille jeg faktisk har fått til en dritt. Da føles
Jeg skulle ønske at det var slik eller sånn, at jeg fikk til sånn eller slik. At jeg var slik eller sånn, at ting var sånn eller slik. Vel, alt kan ikke gjøres noe med, jeg kan ikke få til alt jeg skulle ønske. Eller, jeg kan få til mye av det jeg ønsker, men det er ikke alt jeg ønsker som kan gå i oppfyllelse. Jeg kan klare å få til mye, men jeg må ta flere skritt for
Noen ganger lages det filmer som har et dypere innhold enn bare å gjelde ren og skjær underholdning. Slike filmer treffer ikke alle og kommentarene vil være deretter. Dersom man ser etter den underliggende symbolikken kan man trekke mange konklusjoner ut av slike filmer. “Prozac nation” er en slik film som er basert på boken [...]
 |
Hvordan går det egentlig for tiden? Vel, det snubler og går. Jeg halter, tryner og reiser meg. Henter meg inn, vakler, tryner og reiser meg igjen. Det går opp og ned, fram og tilbake, hit og dit. Uansett hvor mye vekrtøy jeg har, så er det vanskelig å bruke dem nyttig til tider. Selv om jeg vet enkelte ting som trigger, eller utløser visse følelser og tanker, så er det ikke alltid like lett å hamle opp med dem. Selv
Ei litt Sunnere Gulrotkake, kanskje?
Riktignok er den Søt og God, men her handler det om
Å velge litt sunnere, ikke sant?
Gulrotkaka er Glutenfri og det bør man jo alltid forsøke
å sørge for på et Kakebord der
Tilbake til topp
Loading ...
