Blopp Nordisk Blogg oversikt
Bli medlem og meld inn din Blogg
Velkommen til Blopp | Nye bloggere kan melde seg inn her: Legg til blogg. |
|
Månedens bloggfokus: Anne Marie's Verden Jeg er ei vestlandsjente som er bosatt i Oslo. |
Tilfeldig Blogg:
Jeg har altså gitt dere mine tanker rundt hva som gjør meg dårlig, hva jeg blir bedre av, og tenkte at jeg skulle oppsummere noen idéer og tips her for dere som kanskje ikke er i stand til å lese alle de utfyllende innleggene jeg har skrevet. Disse punktene kan hvem som helst benytte seg av - friske eller syke, men de er såklart mest tiltenkt de sistnevnte. Under finner dere også noen råd til hvordan dere som vil hjelpe
Bloggen for individualister som virkelig har noe bra på hjertet!
Kjemisk fri for “svadabloggere”, “rosabloggere” og annet rølp og træl. Så du som ikke er et “flokkdyr”, men har egne meninger og oppfatninger uavhengig av hva andre måtte mene og tro: Du er hjertelig velkommen hos oss! Dessuten ligger vi på wordpress, en plattform “alle” kjenner og er fortrolig med, og: Vår utgave er forbedret og forenklet!
“Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten”? Noen stor blogg er vi ikke, men
Bloggen for individualister som virkelig har noe bra på hjertet!
Kjemisk fri for “svadabloggere”, “rosabloggere” og annet rølp og træl. Så du som ikke er et “flokkdyr”, men har egne meninger og oppfatninger uavhengig av hva andre måtte mene og tro: Du er hjertelig velkommen hos oss! Dessuten ligger vi på wordpress, en plattform “alle” kjenner og er fortrolig med, og: Vår utgave er forbedret og forenklet!
“Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten”? Noen stor blogg er vi ikke, men
Konsentrasjon har også vært noe jeg har slitt mye med det siste året. Det har vært et symptom, men nå har jeg også begynt å tenke på det på en annen måte - kanskje med et litt mer produktivt syn.
Så lenge jeg er fokusert på én oppgave kan jeg stort sett klare å gjennomføre dette uten store problemer, men hvis det er distraksjoner rundt sliter jeg ikke bare med å henge med, jeg blir dårlig. Da
Så lenge jeg er fokusert på én oppgave kan jeg stort sett klare å gjennomføre dette uten store problemer, men hvis det er distraksjoner rundt sliter jeg ikke bare med å henge med, jeg blir dårlig. Da
Dette er kanskje det viktigste jeg har lært meg de siste månedene. BALANSE mellom aktivitetene mine.
Min dag ser stort sett omtrent slik ut: Stå opp, kle på barn og meg selv (klær tatt fram kvelden i forveien), ta fram ferdiglagde matpakker fra kjøleskapet og få på barna yttertøy. Levere barna i barnehagen og dra hjem og hvile. Jeg spiser frokost foran tv-en, slik at jeg klarer å slappe ordentlig av (for at jeg ikke
Min dag ser stort sett omtrent slik ut: Stå opp, kle på barn og meg selv (klær tatt fram kvelden i forveien), ta fram ferdiglagde matpakker fra kjøleskapet og få på barna yttertøy. Levere barna i barnehagen og dra hjem og hvile. Jeg spiser frokost foran tv-en, slik at jeg klarer å slappe ordentlig av (for at jeg ikke
En annen ting jeg har funnet ut som er HELT avgjørende for meg er stabilt BLODSUKKER. Jeg har aldri vært flink til å spise riktig - hverken riktig mat eller til riktig tid, selv om jeg alltid har hatt et relativt variert kosthold. Det kunne lett gå ti timer mellom måltidene, jeg kunne stappe i meg en sjokolade i stedet for mat, jeg spiste tonnevis av enten godterier eller snacks på kveldene...
Det jeg ikke tåler er STRESS. Å ha høy puls, å hoppe opp og ned, å løpe og å danse... Jeg kan klare ALT! Så lenge jeg ikke stresser med det. Har jeg dårlig tid til treningstimen, har jeg hatt en tøff morgen med barna, har jeg ikke lyst til å være på treningen - DA blir jeg dårlig. Og da får jeg kjenne det ordentlig - enten der og da, eller etterpå. Men så lenge
I dag er det ett år siden jeg skrev mitt første innlegg om ME, jeg har bloggbursdag!
Det har skjedd utrolig mye dette året, noe som gjør at det kjennes som om året er mer enn et.
Fra en puslete, men likevel modig start i full anonymitet til full åpenhet gikk det drøye fire måneder. Modningsprosessen gikk raskt, vil jeg si. Jeg har holdt fokus på egne opplevelser fordi jeg selv har hatt behov for å
Jeg vil gjerne forklare hvorfor jeg kunne valgt å bli såret av denne utrolig generøse gaven som jeg fikk - treningsabonnement i en måned gratis.
Noen med min sykdom er for syke til å kunne lage sin egen mat, eller i det hele tatt stå opp av sengen. Som ME-spesialisten sa til meg for noen få måneder siden - akkurat nå er du for syk for rehabilitering. Jeg fulgte rådet hans om å vente,
Noen med min sykdom er for syke til å kunne lage sin egen mat, eller i det hele tatt stå opp av sengen. Som ME-spesialisten sa til meg for noen få måneder siden - akkurat nå er du for syk for rehabilitering. Jeg fulgte rådet hans om å vente,
Følelsesmessig var jeg veldig usikker på hvordan jeg skulle takle å få en gave med så mange baktanker. Jeg har lenge ment at trening ikke er den rette medisin for alle med ME, og det tror jeg nok fortsatt at jeg står for, men det kan jeg komme tilbake til senere. Jeg kunne her velge om jeg ville bli såret eller om jeg ville ta det imot med takknemlighet, og jeg valgte det siste. Tanken
Mellom senga og maten lurer jeg inn noen ord om verdighet. Jeg skriver og løfter meg opp, henger meg på en knagg av stolthet over å få til noe som strekker seg ut mot en person langt der ute jeg ikke kjenner.
I blant stopper jeg opp, tenker på hvorfor jeg gjør dette, hva vil jeg egentlig?
Synlig, kanskje for mye, hvisker en forræderisk stemme, mens jeg knuger meg mot den som vet hvorfor. Den gjemmer seg noen ganger, lar meg ikke
Når jeg hadde anfallet mitt for et par måneder siden trodde jeg at alt var på vei til å bli drastisk forandret, og der hadde jeg rett. Det jeg ikke forutså var at endringen var på vei til å skje i en annen retning enn jeg hadde trodd. På en måte føles det som at kroppen min oppnådde et høydepunkt hvor alt sammen kollapset, slik at den kunne få starte helt på nytt fra bunn. Det kan nok høres
Jeg har nevnt det før, og jeg er ikke redd for å nevne det igjen. Jeg har blitt bedre. Hva det skyldes vet jeg ikke, men jeg tenkte jeg kunne dele noen erfaringer jeg har gjort meg. Jeg tror kanskje jeg har funnet MIN løsning. Med dette mener jeg at dette er ting som har fungert for MEG. Og mitt håp er at jeg ved å dele dette med dere kanskje kan hjelpe noen til å bli
Når nesene er fulle og halsene skrangler da vet jeg at veien er kort fra den ene til den andre.
Luften er mettet med nys og med host og døren står stadig oppe, slik at sykdomsluften tynnes ut og reduserer sykdomstrusselen.
På hyllene står spriten og hendene dynkes jevnlig, for alt som kan gjøres for å redusere smittefaren gjøres så ofte som mulig.
Tre av fire ble syke, håpet er at den fjerde forblir observerende og ikke rammes selv.
Håp er alt.
********
Les også
Den store broren sukker og grynter i søvne, vrir seg og svetter, han er ikke god.
Det varer ikke lenge før hostene kommer og spretter ut, for å bli avløst av hark og halvveis brekninger. Tidvis høres stemmen nesten som breking og farten er ikke rask.
Et besøk hos doktoren avslører at dette ikke er noe som forsvinner av seg selv, nei, utefra-kraft må til. Så en liten, hvit eske bringes til hjemmet og i den er mystiske små ting pakket inn.
Den
Jeg ble så glad da jeg fant denne setningen på bloggen SerendipityCat, og det kan godt hende at du ikke kan forstå hvorfor, så la meg først forsøke å forklare.
Hver gang jeg gjør noe tenker jeg over hva andre kan finne på å legge i det. Klarer jeg å trene, så mener vel andre at jeg burde klare å jobbe. Klarer jeg å le, må jeg vel være frisk. Har jeg gjort en haug med husarbeid er jeg
Hver gang jeg gjør noe tenker jeg over hva andre kan finne på å legge i det. Klarer jeg å trene, så mener vel andre at jeg burde klare å jobbe. Klarer jeg å le, må jeg vel være frisk. Har jeg gjort en haug med husarbeid er jeg
For første gang i dag synker jeg nå tilbake i sofaen, og det tok ikke mer enn ti minutter før jeg kjente at straffen kom smygende. Noen ganger (les: alltid) skulle jeg ønske at jeg kunne gjort hva jeg ville uten å trenge å bli slik som dette. "Alle blir slitne innimellom" er noen ord jeg har hørt litt for mange ganger det siste året, og de som er i samme situasjon som meg kjenner
Det er helt forferdelig å lese at ME-syke kan bli tvangsinnlagt i psykiatrien. Det hadde vært kjekt å få vite hvilken diagnose på alvorlig sinnslidelse pasienten da får, siden alvorlig sinnslidelse jo er hovedkriteriet for å kunne fatte vedtak om tvungent psykisk helsevern.
Når ting forstås som en psykisk lidelse, kan tydeligvis kroppen bli "borte". Slik opplever også jeg det, som faktisk har en utmattelsestilstand forårsaket av et psykisk traume. Når jeg er hos legen, får jeg
Når ting forstås som en psykisk lidelse, kan tydeligvis kroppen bli "borte". Slik opplever også jeg det, som faktisk har en utmattelsestilstand forårsaket av et psykisk traume. Når jeg er hos legen, får jeg
Svenske Smålandsposten skriver i dag om sykdomsblogger. Idéhistoriker Karin Johannisson sier om disse bloggene at
- sjukdomsbloggarnas popularitet bland annat beror på att det i dag finns ett väldigt sug efter det självupplevda; och gärna lite på randen av det vanliga och utanför det lyckade.
- någonstans tror jag att många tycker om att bli berörda. I dag ska man vara så kontrollerad, cool och rationell, framgångsrik och forma sig själv mot en massa ideal, och då blir
- sjukdomsbloggarnas popularitet bland annat beror på att det i dag finns ett väldigt sug efter det självupplevda; och gärna lite på randen av det vanliga och utanför det lyckade.
- någonstans tror jag att många tycker om att bli berörda. I dag ska man vara så kontrollerad, cool och rationell, framgångsrik och forma sig själv mot en massa ideal, och då blir
Da er min tur til å utlevere meg selv fordi blog awarden krever det, men tøff som jeg er tar jeg den med knekk i armen.
Jeg har tenkt en del på hva jeg skal og kan skrive, det er en av flere grunner til at det har tatt tid før dette innlegget har blitt skrevet.
Ting du kanskje ikke visste om meg kommer her
1) Jeg trenger å skrive hver dag. Det er ikke bare morsomt, fint og noe som gir kontakt med
Høstens høydepunkt er nådd for flittige barnehender: Dugnad!
I flere måneder har de gledet seg, vel vitende om at tiden som går fører Den Store Dagen nærmere. I dagene før har de forsikret seg om at de virkelig kan få bli med og gjøre sin innsats denne gangen òg. Det er virkelig stort!
Mens mor i huset verner om sykdommen sendes unge, sterke viljer ut med river i hånd og glede i kroppen. Innsatsen er upåklagelig, her gjelder kvalitet vel så mye
I dag fikk vi litt av et sjokk! Leo fikk plutselig blemmer over hele kroppen, og de spredte seg fort! Jeg tenkte med det samme at det kunne være vannkopper, og til legevakten det bar. Der fikk vi seff en … Les videre
Det er tungt å skrive om dagen. Jeg har en hel haug med tanker om saker jeg vil skrive om, men det blir bare et eneste stort rot i hodet mitt, og jeg åpner og lukker bloggeprogrammet flere ganger om dagen. Idéene blir utformet halvveis i tankene mine, men før jeg har fått satt de "på papiret" er det blitt for mye. Jeg tenkte jeg kunne prøve meg på et lite innlegg i dag likevel.
Jeg er av typen som føler jeg er 7-8 år eldre enn jeg er, men likevel kan jeg være av de barnsligste i verden! Jeg føler ikke jeg har blitt mer voksen av å få samboer, barn, bil og hus, … Les videre
I dag er verdensdagen for psykisk helse. Over hele landet markeres dagen med ulike arrangementer.
Psykisk helse er gjerne forbundet med psykisk uhelse, lidelse eller sykdom. Jeg synes at det er veldig synd at psykisk helse ikke er et tema i seg selv. Ved å koble psykisk helse til sykdom, tror jeg mange mennesker tar avstand til hva de føler, fordi de er redde for å bli sett på som psykisk syke når de føler seg svake eller kjenner på nedstemthet.
Nå er jeg møkk lei av å være syk, sambo er møkk lei av å være syk, og Leo går rundt og prøver å ikke bli syk. Heldigvis er Leo i barnehagen hver dag, så får vi litt tid til … Les videre
Forkjølelse til tross; god morgen! Ronja koser seg med Mummitrollet, og blir litt som en zombie når mummis halvtime dukker opp på NRK Super. Litt gøy, siden det også var mammas favoritt- barnetv da hun var en liten knott. Nå skal vi ta det med ro idag, så litjpia blir frisk og fin til storebrors
Dagen i dag startet som vanlig med barnehagelevering og deretter en liten hvil med frokost på sofaen. Så var det videre på dagens første treningsøkt, Step og styrke. For første gang siden jeg begynte å trene ble jeg i dag dårlig mens jeg holdt på, og jeg måtte stoppe opptil flere ganger og lene meg inntil veggen. Samtidig helte jeg innpå med vann. Hodet banket, verden snurret og jeg var helt utmattet. Heldigvis var vi snart ferdige med Step
Jeg ser at det er mange som skriver om dette for tiden, men det kan ikke skrives for mye om ett godt formål. Brystkreft rammer nesten 3000 kvinner årlig og er den hyppigste krefteformen som rammer kvinner. Desverre så er … Les videre
Ok. Jeg vet ikke om dere lurer etter det forrige innlegget mitt, men jeg tenkte uansett å komme med en liten oppdatering. I går bestemte jeg meg for at jeg på morgenen i dag skulle ta det litt med ro, spise frokost med begge barna hjemme for så å levere dem i barnehagen når det passet seg. Det jeg ikke planla var at jeg skulle bli dårlig i går kveld, ha en søt liten jente liggende i sengen min og
For nå kommer det! Smellet jeg har ventet på. Alle signalene er der: de tunge øyelokkene, den såre halsen, munnen som er knusktørr, det au-så-vonde brystet, sultfølelsen som herjer, febervarmen i kinnene, tørsten som ikke lar seg slukke... Jeg har jo hatt en del ålreite dager nå, så jeg må bare tåle det. Bite det i meg og se fremover. Håper jeg får sove, og håper det vil hjelpe. Får jeg ikke sove vet jeg hvordan det blir, og hjelper
Jeg er god på å holde hemmeligheter, men når det omhandler meg selv er det verre. Da føles det som jeg lyver eller unngår temaet, og det er min unnskyldning for at det er litt stille her om dagen. Det jeg skjuler, ruger på eller unngår å fortelle er noe jeg har begynt med de siste dagene. Grunnen til at jeg har latt være er at jeg er redd for å bli pusjet med ord som "kanskje dette kan gjøre
Jeg tror jeg kan si dette... Selv om det er litt skremmende. Jeg har (endelig) klart å gi slipp på gamle Hanne, og prøver heller å ønske den nye Hanne velkommen inn i livet mitt. Gamle Hanne var en veldig engasjert, aktiv, sprudlende og en arbeidssom jente, som alltid kommer til å være en del av meg, men den nye Hanne har også masse å rutte med - livserfaring, forståelse ovenfor andre og en stor tilpasningsevne. Jeg ser meg selv
Husmora er blitt moderne igjen, iallfall i media.
Drømmen om en tilværelse som hjemmeværende forblir med drømmen hos veldig mange. Drømmene virker forlokkende på avstand, men om drømmen står på terskelen til å realiseres, kan den miste sin forførende effekt. Som bare drøm fungerer den best.
Hvorfor lever drømmen om husmorrollen? Handler det om jenter som ikke trives i jobbene sine? Eller handler det om å kompensere for noe en selv har savnet i sin barndom?
Hilde Danielsen er forsker ved Rokkansenteret og
Jeg har gjort om litt på siden som heter "Sykdommen", som dere finner i en av fanene øverst i bloggen, og tenkte at jeg kunne legge ut det jeg har skrevet her også.
"Jeg skriver mye om sykdommen min og tankene mine rundt den her i bloggen, og siden de fleste som titter innom her vet hva som feiler meg føler jeg at det er unødvendig at jeg skriver om det i
"Jeg skriver mye om sykdommen min og tankene mine rundt den her i bloggen, og siden de fleste som titter innom her vet hva som feiler meg føler jeg at det er unødvendig at jeg skriver om det i
Hvorfor sitter jeg foran skjermen og skriver når jeg heller kunne vasket do og sørget for at toppen av skittentøyskurven ble mindre? Hvorfor kaster jeg bort tiden foran skjermen istedet for å delta og virke?
Den dårlige samvittigheten for å ikke gjøre det jeg mener at jeg burde stikker seg fram nå og da. Å prioritere seg selv framfor familien, å fordype seg i sitt eget og i ukjente mennesker som også tenker mest på seg selv, er ikke sjarmerende.
Den dårlige
- ME har lavest status i helsevesenet. Det handler om mangel på forståelse og kunnskap, hevder forfatter Jørgen Jelstad, som i slutten av september debuterer med «De bortgjemte».
I boken forteller han om hvordan ME-syke møtes med uvennlige oppfordringer om å ta seg sammen.
- Dette er mennesker sykehusene ikke vil se, legene ikke vil ha, og som noen helst vil tvangsinnlegge på psykiatriske avdelinger, hevder Jelstad, som mener usikkerheten rundt diagnosen er hovedgrunnen til at store
I boken forteller han om hvordan ME-syke møtes med uvennlige oppfordringer om å ta seg sammen.
- Dette er mennesker sykehusene ikke vil se, legene ikke vil ha, og som noen helst vil tvangsinnlegge på psykiatriske avdelinger, hevder Jelstad, som mener usikkerheten rundt diagnosen er hovedgrunnen til at store
Tilbake til topp
Loading ...