Skapene er fulle og blir fullere. Noen klær blir for små før de får navnelapp og noen klær ser omtrent nyinnkjøpt ut, men likevel legges de bort.

Vi lever i et bruk og kast-samfunn. Materialistiske verdier råder høyt og gapet mellom nyetablerte og veletablerte blir større og større. Skillet mellom dem som setter indre verdier høyest og som ikke liker butikker, verken på nett eller i fysisk forstand, og dem som stadig kjøper seg noe nytt – på hobbybasis – gjør at

(mer...)

Jeg har nesten sluttet å være redd for å ikke bli forstått, for ikke å kunne forklare meg presist nok eller utdypende nok. Jeg har nesten sluttet å være redd for andres fordømmelse. Jeg har nesten sluttet å trekke meg unna når ting blir vanskelig og ordene stopper opp, når jeg føler at jeg utviskes fordi noen krever definisjonsmakten. Og gjør meg maktesløs.

Jeg har nesten sluttet å trenge stillheten for å finne meg selv, for å få bekreftet at jeg

(mer...)

Arbeiderpartiets opptreden i den såkalte etioperbarnsaken fremstår for meg som fullstending uforståelig. Det grenser opp mot hva som det faktisk er mulig å ta inn over seg. Hjerteløst og uforsonlig skal makten trampe på barn, under dekke av at det er rettferdig, all den tid barnas foreldre (visstnok) burde ha visst bedre. 

At Arbeiderpartiet i regjering har inngått en tilbakeføringsavtale med Etiopia er en ting, hårreisende det også i seg selv. Etiopia er en god toppfemkandidat når det gjelder afrikanske verstingland med hensyn til

(mer...)

Tanken på at noen barn faller utenfor det sosiale fellesskapet er noe som stadig vender tilbake til meg. Det er selve symbolet på voksnes verdier.

I mange tilfeller skyldes dette penger, for selv om det ikke koster å veksle ord, handler ofte samtaletemaene om det som innebærer pengebruk. Hva sier man når dem man ønsker å være en del av går på kino og en selv aldri har råd?

Vi liker ikke å snakke om det så vi unngår det helst, for

(mer...)

(mer...)

(mer...)

Kommer noen reaksjoner på at Kamelryttersken studerer to fulle fag i vinter. Nå er det bare et og et halvt, siden halvparten av ped.sem gikk sist vinter. Men på grunn av oppbyggingen av studiet, blir det ikke uttelling på studiepoengene (vekttallene) før til våren. Og det å ta permisjon og utsette studiet et år så litt krøkkete ut. Har noe med å ha flyten i arbeidet, klassemiljø og det å

(mer...)

Vi snakker ikke om virkelig ensomhet, det ligger kanskje i sakens natur.

Å være ensom er nesten uhørt i samfunnet vårt, særlig når det gjelder unge mennesker. Media elsker å snakke om suksessrike mennesker, mennesker med for liten tid og for mange venner som de ikke rekker å prioritere.

Hvem snakker om alle som ikke passer inn?

Å være ensom kan være skamfullt. Siden vellykkethet måles i antall venner og fullt program blir mennesker uten stort nettverk enda tydeligere alene. Det er synlig

(mer...)

Minnene sitter på hofter, lår og pupper: Korte og lange striper, vekker assosiasjoner til en pus fra et annet land. Mens jeg smyger meg mellom husets hjørner med kvasse klør og lystent blikk er oppmerksomheten min rettet mot neste bytte: Pizza!

I motsetning til den jaktlystne begrenses min jakt til et rom kalt kjøkken og byttet er godt innpakket i plast. Fra butikken. Ulikheten mellom oss er større enn likhetene, men stripene er utvilsomt et fellestrekk.

Strekkmerker er unge jenters skrekk. Et

(mer...)

Ute med venner en fredagskveld møter du en ny fyr du kommer i prat med. Etter hei, navn, alder og snikksnakk om været kommer spørsmålet; Hva driver du med til vanlig da?

I løpet av to tideler må du da ta valget. Vil du fremstå som en snylter eller en person som klager? Vil du virke så frisk og rask som du innimellom føler deg, og vise hvor superflott det er å være sponset av NAV, eller orker du å starte

(mer...)