Velkommen til Blopp | Nye bloggere kan melde seg inn her: Legg til blogg. |
|
Månedens bloggfokus: Anne Marie's Verden Jeg er ei vestlandsjente som er bosatt i Oslo. |
At Hulda Garborg var en av pådriverne for å utvikle bunader over det ganske land er det kanskje ikke så mange som tenker over i dag. Er vel ikke så mange steder hvor man har utviklet en slik nasjonal stolthet rundt et plagg, som vi nordmenn? Et uttrykk for den norske motkulturen kanskje? At vi fremdeles holder bunaden i hevd?
Gjenbruk kan ofte være greit, iallfall når man ikke overskudd til å skrive nytt. Derfor blir det et litt omskrevet innlegg fra et par år tilbake denne gangen.
Kamelryttersken har tatt fram bunaden, ikke MC-bunaden, men den grønne fra Nordland. Sølvspennene er som vanlig ikke så veldig skinnende blanke, og hun lurer som hvert år på hvordan hun skal få pusset dem uten å sprette av spennene.
Sølja
De oppfatningene som en person har om seg selv, har sine røtter i hans eller hennes tidligere
erfaringer og hvordan disse erfaringene er forstått og tolket. Disse oppfatningene er derfor subjektive og trenger ikke stemme med de oppfatningene som andre kan få av personen ved å observere vedkommende. Det er likevel de subjektive oppfatningene personen har om seg selv som spiller en
Kom et spørsmål på Fjæsbokveggen til blondinen med motorsykkel og samfunsengasjement.
Hva syns du om natteravning der man presser folk til å delta mot deres vilje og interesse? Og uten særlig info om hva og hvordan?
Retorisk, og kanskje litt provoserende?
Men samtidig alvorlig ment, og en utfordring å svare på. For ja,
Snakket her om dagen med ei venninne om det å tilgi, om det var mulig. Etter den samtalen kom hukommelsen opp med en gammel bloggpost fra Kamelhiet:
Forgive, sounds good
Forget, I’m not sure I could
They say time heals everything
But I’m still waiting
I’m through with doubt
There’s nothing left for me to figure out
I’ve paid a price
And I’ll keep
Eller kanskje man skulle si en verdig lokalpolitikk? Iallfall fikk Kamelryttersken noen spørrende øyne her på formiddagen. Forårsaket av prioriteringer i styrer og forvaltning.
Hun skal praktisere sine kunnskaper en åtte ukers tid på en av Stiftsstadens eldste institusjoner for det man på den tiden institusjonen ble grunnlagt, kalte verdige trengende.
Thomas Edison (1847 – 1931) sa visstnok at «Geni er en prosent inspirasjon og 99 prosent transpirasjon».
Det kan lett oppstå en ovenfra og ned «Vi-vet-best»-holdning i arbeidet med å hjelpe eller behandle mennesker med nedsatt funksjon. Enten det nå er et beinbrudd eller det er en arbeidsledig i møte med velferdssystemet. Har man en skade, sykdom eller lyte som gjør at man
Noen ganger skal det så lite til før en grense er oversett, tråkket over, trampet på. Grensen var kanskje ikke lett å se og enda vanskeligere å forstå, når var det nok?
Å tråkke i salaten er ikke pent, men at alt det grønne var salat er jammen meg ikke lett å oppfatte bestandig. Kan hende ble salaten heller oppfattet som granityr, som er vedlegg som ikke betydde noe særlig. Brått sa man noe man trodde ikke skulle føre noe med
Vi trenger å beveges fra indre til ytre uttrykk for å skape utvidet mening; våre beskrivelser gjennom uttrykkene er beskrivelser av vår virkelighet. Utvides våre uttrykk, utvides også språket med dem. Kunst- og uttrykksterapien berører, mer enn noe annet i det kliniske helsefeltet, det gjensidige forholdet mellom bevissthet, kropp og sjel.
Ødegård, A.J., (2003:57) KUNST- og uttryksterapi, Universitetsforlaget, Oslo
Kamelryttersken holder som kjent på med kreative
Jeg skulle skrive et idyllisk innlegg om søndagsfred i tobarnsfamilien, om årets første snøfall (endelig), tilfredsheten ved minnet om en lørdag slik vi vil ha den og om håndlaget sjokolade og rolige timer, men idyllen ble forstyrret av lyden fra dørklokken og ordet “maddam” fra en munn med bare en tann.
Gufset fra uteluften blandet seg med den lune peisvarmede stuenluften bak ryggen min. Lappen med de norske bokstavene ble rakt meg, men ble aldri lest, for uten å tenke ble
Oppgjørets dag var der brått; han pakket sekken og jeg pakket ull godt rundt meg selv for å tette igjen alle sprekker og hull.
Vi dro til Oslo, den store byen som så lenge har vært uoppnåelig. Med mål i hodet ble ørene stengt for eventuelle protester fra kroppens indre slik at gleden og forventningene kunne overta. Togsettets urytmiske dunk og krenginger fikk være som de ble. Med øynene lukket ble både en og to omganger meditasjon mulig, bare avbrutt av
Cyberspace er stort, internettet, verdensveven har gjort at det gamle ordet om at “The sky is the limit”, er litt utdatert. Grensene er flyttet tilbake til mellomrommet mellom ørene til de som bruker verdensveven, ikke et eller annet obskurt sted på himmelen.
Fordi veven går mellom mennesker, vil også mangfoldet bli stort, like stort som antall tilknyttingspunkter, + litt. Sånn ca like mye mer. + kanskje enda litt. Rett og slett
Inspiratorforum Trondheim ble arrangert for første gang i kveld. Kamelryttersken hadde fått invitasjon en stund før jul, og feiret innleverte oppgaver med å få mer inspirasjon. Og fordi hun torde å gå bort til sponsorsjefen til et større lokalt foretak og spørre om mulighet for samarbeid om Natteravnenes inspirasjonsforum “Lukt lunta”, feiret hun ekstra med
Etter ei nyårshelg ved tasteturet. Tar på å skrive sånne oppgaver. Referanser som skal stemme, ikke bare at forfatteren skal stå i referanselista, men det skal stemme det man sier at den og den forfatteren mener. Og så alle skriveleifene, feiltastingene og alle ordene man glemmer å skrive, slik at formuleringene mister både mening og mer til.
Da er det godt å ha noen med et kritisk øye som kan se
Egentlig litt koselig i vinterhiet. Begynner å bli litt Kamelrytterskepreg på hiet, hun har fått samlet sitt innenfor rekkevidde fra
godstolen, og kan senke skuldrene og strekk beina akkuart så langt som det passer. Det eneste som mangler er museplata i forkant av armlenet på godstolen. Kan liksom ikke begynne med omfattende
er et sitat som oppsto i debatten rundt Niccolò di Bernando dei Machiavelli (1469 – 1527) og hans bok “Fyrsten” (Il Principe). En av de første forfatterne som beskrev makt og maktutøvelse som mer enn bare vold.
Begrepet “Makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer
Adventa/førjula er tid for så mye. Studiner, både voksne og ikke fullt så voksne strever med eksamen og tentamen og skriftlige oppgaver og gudene vet ellers hva skoler og universiteter finner på for å kunne si at studinene har forstått og tatt til seg lærdommen som nevnte lærdomsseter deler ut med rund hånd.
Slik har det
Wimp spiller Dixie Chicks “Truth No. 2″, mens Kamelryttersken prøver å samle tankene rundt RL (real Life) etter en lang høst med studier.
Ute i samfunnet, utenfor fruens boble av studier og familie går det en stor debatt om illgjerningsmannen fra 22/7 og hans psykiske helse. To rettsoppnevnte psyk-er har funnet at mannen har en psykiatrisk diagnose og dermed er strafferettslig utilregnelig. I teorien betyr det at han ikke kan stilles
Googlekalenderen kunne melde Send meldekort. Et kort som inneholder følgende spørsmål:
1. Har du vært i arbeid de siste 14 dagene? Nei
2. Har du utført avtalt aktivitet eller deltatt på kurs/utdanning? Ja
3. Har du vært forhindret fra å ta arbeid eller utføre avtalt aktivitet på grunn av sykdom? Nei
4. Har du hatt ferie eller fravær slik at du ikke kunne ta
Hellbillies fyller Kamelrytterskens stue, utendørs er det opplys med en himmel som varierer fra mørkegrå skydotter med en lysrosa halo rundt i nordvest mot Fosen og Fosenalpene og nordover fjorden mot Skarnsundet til bortimot perfekt blekblått over Tautra og sørover over byen. Tegner til en fin novemberdag. En slik som gjerne kan tilbringes i fjellheimen på to hjul på vei et annet sted i stille kontemplasjon over livet, døden og evigheten.
Kamelryttersken holder på med å planlegge sine siste timer med praksis som lærer i videregående skole, og har støtt på enda en utfordring. Sammen med kontaktlærer/fagveileder har hun bestemt at siste time skal det være ikke bare alvor, men også litt kos med boller og brus. I sitt stille sinn har blondinen lagt til at det skal være fysisk aktivitet med humor i som kan sette rammen for timen.
Praksisen er
Menn og kvinner er ikke likestilte når det kommer til seksualitet.
Jeg er lei av fremstillingen av kvinners seksualitet som en vare, som noe menn er heldige hvis de får en del av. Jeg er lei av synet på menn som potensielle overgripere. Under normale omstendigheter tror jeg ikke alle menn er i stand til å voldta. De fleste menn har lært at de er like verdifulle som kvinner, de har lært å snakke seg inn og ut av relasjoner og
Dagen startet ganske friskt. En telefon om at en bekjent valgte å ta livet sitt. Skrev senest i går om at det er lov å snakke om selvmord i samfunnet vårt, men hadde liksom ikke ventet å få et slikt budskap. For vi har ingen å miste. Selv om det er noen som ikke klarer å se sin egen storhet, se at også “Jeg har noe å bidra
I Knud Illeris (2009), Læring, Roskilde universitetsforlag
“Et vigtigt eksempel på motivationens betydning i læringsmæssig praksis drejer seg om motivation gennem forstyrrelser og uoverensstemmelser af forskellig karakter. Netop i forbindelse med drivkraft-dimensionens betydning for læringen bliver man ofte oppmerksom på. at læring, der er andet og mere end tilegnelse af et fagligt stof, sjældent bare forløper som en jevn og fremadskridende proces. Muligheder for læring, der samtidig bidrager til en personlig
Kari Bremnes versjon av Leonhard Cohens “Everybody Knows” har husert i Kamelrytterskens blonde hode de siste dagene.
Alle vet at terningen, den er fikset. Alle krysser fingre kaldt og kjapt. Alle vet at krigen nå er over. Alle vet de snille, de har tapt. Alle vet at alt var avtalt spill. Den som er rik får mer og mere til. Det er sånn det er. Alle veit jo det. Alle vet at skipperen er gått på fylla. Alle
Et tema som har gått igjen på Karavanseraiet er det å møte mennesket der det er. Et eksempel kan være en kar som Kamelryttersken tok en kopp kaffe med her på formiddagen. Egentlig var det ei rute i leiligheten hans som var utfordringen. Han hadde fått besøk av en “god” venn som hadde kastet stein på ruta hans for å få tak i “Knut”. Resultatet var at ruta knustes. Kommunal
Blondinen var rimelig med seg i dag, når det gikk opp for henne at kameraet hang på plassen sin i heimen, mens blondinen selv var på vei med ørkendyret oppover Stjørdalen i retning Sverige
Med et høstvær som man bare kan drømme om, fant Kamelryttersken at en tur til Storlien for å bunkre billig mat kunne være på sin plass.
Overraskende overveldet over egne reaksjoner jeg ikke ante ville komme sendes små jublende bobler rundt i kroppen på oppdagelsesferd.
Bakom trøtte øyne og vissheten om at en nyhet bare er det, har jeg likevel fått et løft og et hopp av håp gitt utenfra. Det trenger gjennom virkeligheten og den tjukke muren av mestring jeg er villig til å gi slipp på dersom jeg kan leve et fullverdig liv istedet. Et liv jeg ønsker meg bestående av deltakelse og tilstedeværelse i
Mormor spurte her om dagen om det var greie elever? Joda. Har hatt klasser som har vært verre for å si det sånn, slik at blondinen hadde ingen forventninger noen veier. Kamelryttersken har måttet bruke utestemmen et par ganger, noe som kanskje ikke var helt det elevene hadde ventet å få høre. “Ble så redd” kom det fra et av møfrøene. “Ble du redd
Mormor sa en gang i verden noe om at bloggere liker å ha lesere, og i går delte hun likegodt ut komplimenter i øst og vest til blogger hun liker å lese.Hun har jo flere ganger sagt at hun liker å lese her på Karavanseraiet.no , så det var jo litt ekstra trivelig å få en slik kompliment. Og i
planlegge to timer undervisning om velferdssamfunnet og hvordan det virker. Eller no sånt.
Men så kom Mormor med denne

Og da var fruen solgt. For egentlig liker hun å få komplimenter sånn helt ut av det blå. Så da skal blondinen bare
Linke tilbake til den du fikk komplimenten fra? Done. Dobbelt opp når blondinen først var
Studentene rusler rundt i Rommetrommet som arkituktstudentene har bygd over temaet «Magi». Kamelryttersken går og kjenner på lukta av ferskt granvirke og tenker på at ei stor dame med ryggsekk sliter ikke bare litt inni de små rommene og passasjene.
Stuntskriving? Var refleksjonsgruppe i dag, og et av temaene var å sanse klasserommet. Etterpå gikk de blivende Nervesøstrene, altså de sykepleierne som vil/kan smykke seg med tittelen Psykiatrisk sykepleier når de
=
Identifikasjon
Aksept
Integrasjon
Transformasjon
Logisk ikke sant? Er jo slik det er? At vi utvikler oss ved først å identifisere oss som jeg, deretter akseptere det, for så å integrere det ved å transformere jeg’et fra å være jeg til å bli meg selv.
Tar sin tid å se det. Først må man identifisere seg selv med seg selv. Se at
Kommer noen reaksjoner på at Kamelryttersken studerer to fulle fag i vinter. Nå er det bare et og et halvt, siden halvparten av ped.sem gikk sist vinter. Men på grunn av oppbyggingen av studiet, blir det ikke uttelling på studiepoengene (vekttallene) før til våren. Og det å ta permisjon og utsette studiet et år så litt krøkkete ut. Har noe med å ha flyten i arbeidet, klassemiljø og det å
Ble en interssant
meningsutveksling over vafler og Noras bringebærsyltetøy, selv om det bare var Fremskritt og Kamelryttersken som utvekslet meninger.
Kom faktisk et avbud på invitasjonene som ble sendt ut pr e-post til årets første tirsdagsvafler. Fra Presten som hadde bibelgruppe samtidig. Viktig for de som studerer bøkenes bok, men det er som Minstemann forteller fra skolen,
Igjen har jeg latt meg inspirere av en annen blogger.
Er underveis skriver om verdier:
” Gode samtaler kommer ikke på bestilling. De kommer når de kommer. Da må vi ha tid sammen.”
Hvor er denne tiden? Når ukesplanen bærer preg av timeplanen og hver rute er fylt ut, blir mulighet for taushet borte. Friheten som ligger i pusten som langsomt slippes ut og i glimt av kjedsommelighet blir utryddet når ingen time er ledig mer.
Følelsene kan

Kamelryttersken fikk ikke bare litt bakoversveis her på ettermiddagen etter at hun hadde fyrt opp PC’n og fått sjekka e-posten.
“Please moderate Karavanseraiet.no” eller no sånt sto det på en e-post. Ikke så uvanlig det. Hender da at der noen nye som tar seg tid til å skrive noen ord, og de må godkjennes før de slippes løs på de andre leserne. Kan