Så sitter jeg her igjen med en forferdelig angst som nærmest minner om panikkangst. Mørke, tunge skyer kan sees i det fjerne, og jeg har nå løpt rundt i hele huset og tatt igje rullegardiner og gardiner oppå de igjen. Pillefylla er på gang, det gikk vel to sekunder fra skyene ble oppdaget til jeg hadde kastet innpå alompamen min.. (Sobril)

Mamman min har fått melding om å vekke meg i morgen, da jeg vet jeg omtrent

(mer...)