Vi har fått med oss basics på bakterie og virusfronten.
Legene går ikke lenger fra likskue til barsel uten en formidabel håndvaskprosedyre.
Når vi nyser og hoster, har vi lært at det er hensynsfullt å snu seg unna sidemann, og la armen ta støyten.
Mikroorganismene er synderne her. Og smitten er et faktum når influensaen inntreffer.

Emosjonell smitte
Men det er ikke like kjent at det også foregår emosjonell smitte mellom mennesker.
Det er her ikke mikroorganismer som opererer, men det

(mer...)

I mangel på tanketomme programmer og kjedelige reklamer kom jeg over en episode av Trinny&Susannah på kanal fem. I programmet besøker damene Norge og plukker ut noen gjennomsnitlig grå fjes på gaten, alle damer, som blir konfrontert med sitt sjuskete, usexy ytre og foreviget med et fotoklikk eller tre og limt fast på film. Alle damene samtykker, såklart, og er sultne på en mer sexy utgave av seg selv.

Programmet har sine kvaliteter; jentene skal ikke

(mer...)

Husker du den natten?

Den natten hvor vi festet til solen sto opp og vi giftet oss med ringen til Kongen? Hvordan jeg fortvilet våknet opp med en ring på fingeren dagen etter og det sto “Din Ida” i den. Og Kongen letet enda mer fortvilet og du løy å sa til han at du hadde funnet den i jakka di, slik at jeg slapp å komme flau tilbake å levere den. Minner vi ler av i dag.

Husker du den natten

(mer...)

(mer...)

(mer...)

Jeg er sansedeprivert
Jeg smakte ikke sjokolade før fylte 30
Nå som allergi-legen ga klarsignal
har hver bit av den mørke glede blitt inntatt med mindful eating!

Siden jeg har respekt for Aristoteles:
“alt med måte eller den gylne middelvei”,
er nytelse i de små biter godt nok!
Mengder gjør kropp og sinn tungt.
En smakebit er der i mot en vekker.
Eller er det sånn?

Har det noe å si hva vi spiser
Vekt og kropp påvirkes, det vet vi.
Men

(mer...)

(mer...)

(mer...)

(mer...)

Ordene forråder meg, peker nese og sklir unna meg. Det er et skjold mellom ordene og alt som skulle vært sagt, en hindring som isolerer og distanserer. Et sted mellom verden og stua finnes en sti jeg ikke ser, et hinder med tråder av strøm jeg ikke kan stege over. Det gjentar seg og gjentar seg. Jeg prøver og øver. En hand strekkes ut, men fingrene er borte, jeg når ikke fram. Kan bare se og håpe øynene virker, men

(mer...)

(mer...)

The 30-Day Challenge (you’ll actually finish): 
Day 24 – Feel sleepy.

Har klart den rimelig godt. Sto opp litt før ti, laget frokost, kastet bort tid på nettet og til slutt gjorde det så vondt i ryggen at jeg la meg på en slik spikermatte. Utrolig deilig! Det gjør vondt i ca fem minutter, toppen! Deretter blir det så varmt og så lenge man slapper av blir ryggen bedre :) Lå samtidig og tittet på noen episoder av Ghost Whisper siden

(mer...)

Med egenheklet Hekleskrubb Massasjevott

kan man skrubbe og massere hele sin kropp

På den måten får man blodsirkulasjonen i gang

Døde hudceller, forsvinner fort og cellulitter

kan dempes en smule med regelmessig

kroppsskrubbemassaje

Det er utrolig deilig og gjør så godt

Jeg minnes de

(mer...)

Denne måneden vil Lirosa

fokusere på Kroppspleie

Jeg har tenkt å fortsette å holde fokus på

FYSISK AKTIVITET hele 2012

Kropp, Hud og Hår 

fortjener litt ekstra fokus akkurat nå

Hvordan Kan vi Pleie Kroppen Vår

På en Sunn og God måte

som gjør at vi rett og slett

(mer...)

(mer...)

Noen ganger skal det så lite til før en grense er oversett, tråkket over, trampet på. Grensen var kanskje ikke lett å se og enda vanskeligere å forstå, når var det nok?

Å tråkke i salaten er ikke pent, men at alt det grønne var salat er jammen meg ikke lett å oppfatte bestandig. Kan hende ble salaten heller oppfattet som granityr, som er vedlegg som ikke betydde noe særlig. Brått sa man noe man trodde ikke skulle føre noe med

(mer...)

(mer...)

(mer...)

(mer...)

Det slår ikke feil, i januar skal kroppene slankes. Reklamen bestemmer og sidene i aviser og ukeblader fylles med mat som visstnok gjør deg slankere og lommeboken fornøyd. Blogger og tv-programmer forteller deg at du ikke skal være fornøyd med kroppen din. Å lukke øynene fungerer en kort stund, men på et eller annet tidspunkt må øynene åpnes og da er ikke budskapet til å unngå.

Mat forbindes ikke ofte med glede, men blir fremstilt som en slags elsket fiende eller

(mer...)

(mer...)

Kalenderen som henger på veggen er fylt med mange pakker, en for hver dag fram mot den 24. To lilla lys er tent, halve ventetiden er snart passert. Forventningene vokser.

Forventninger om tid sammen, om oppmerksomhet rundt gavekalenderens mystikk og aktiviteter gjort sammen. Små, hyggelige forventninger skapt av barna. Forventninger man så gjerne vil innfri, ikke-materielle ønsker man vil oppfylle. Fordi det betyr noe for oss begge. Fordi det er det viktigste av alt. Drømmene og ønskene mine dreier seg ikke

(mer...)

Det bærer raskt over heia, stegene er lange og blir lengre for hvert av dem.

Det er som om jeg flyter, kjenner ikke bakken og det jeg legger bak meg forblir der bak. Luften mot ansiktet, litt stikninger fordi det er litt surt, stoppes ved ørene av den tynne ullua jeg har på. Jeg løper og kjenner at dette kan jeg. Jeg løper og føler meg fri, jeg skal ingen steder, men løper fordi jeg kan.

Den tunge kroppen er sofatilvendt, den

(mer...)

En lang dag full av aktiviteter lager skjelvinger i kroppen, som radiobølger skvulper rystelsene hit og dit, fester seg som knistrende eletristitet en centimeter under hudens overflate.

Alt som skjedde forsvinner i glemselens rom, lukker seg inne, låser døren, gjør innholdet utilgjengelig.

Jakten etter en penn, etter batterier til tastaturet, gjør meg gal, virvler opp mer uro, et uhåndterbart kaos som ødelegger rehabiliteringen. Alt som kan flytte på seg forstyrrer og utsetter, forlenger tiden som trengs for å falle tilbake til normalt

(mer...)

(mer...)

(mer...)

Kroppens tyngde trekker meg tilbake fra verden, forsøker lokke kroppen dit den vil, til sengs med lukkede øyne.

En svak liten motstand forstyrrer, gjør sengen skummel, gjør klokkens tall ubegripelige, forvrenger kroppens språk.

Den svake motstanden øker i intensitet, fyller større og større deler av kroppens overflate, stiger opp innenfra, regjerer, dominerer.

Hodet er fylt av knitrende fyllstoff, som isolerende gul masse legger den seg i alle kroker, hemmer tankene, setter tempoet ned så kraftig at det er et under at noe beveger

(mer...)

(mer...)

Stemmene øker i volum, blir kraftigere og kommer nærmere, snart runder de hjørnet og snart skriker klokken slå meg av.

Snart må jeg reise meg, snart må jeg flytte meg nærmere, lengre bort fra den trygge flekken, nærmere det utrygge.

Masker av dødninghoder med rennende blod og halvtørket slim, døden på døren. Den dramatiske døden med skrekken som følge. Døden ingen ønsker seg, aller minst på døren klokken atten.

De trygge barna er kamuflert i plast, vekker angst og uhygge, skremmer andre enn

(mer...)

Uten vilje til å vike trer jeg armene bestemt inn i jakkeermet, den skal på!

Den lille protesterer, den er for tykk! Samma det, sier jeg og insisterer på en arm til, som jeg smyger til bunns i jakken. Den lille er fortvilet, vil ikke ha på den varme. For varm er æsj (han), for kald er brr, host og snørr (meg).

Jeg gir meg ikke, når jakken er på er det fingre sin tur. Dekkes skal de, med tynne bomullsvanter. Det

(mer...)

(mer...)

(mer...)

Når altfor mange ting skjer på en og samme tid og du føler at kontrollen svikter, er det på tide å ta grep. Etter ganske mye prøving og feiling har jeg lært meg noen teknikker som hjelper, “Energiheisen” er en av dem.

Jeg legger meg godt til rette i sofaen, passer på at jeg ligger rett og at hele kroppen slapper av. Det er viktig at ingen deler av kroppen er anspent fordi den må kompensere for feil liggestilling. Jeg bruker

(mer...)

Jeg sier opp et liv med seng som hovedingridiens. Jeg sier opp dager med stillestående timer. Jeg sier opp timer timer med tid som forsvinner. Og jeg sier opp den tause stemmen.

Jeg sier opp og jeg sier farvel. Jeg sier velkommen til de enkel bare-løsningene. Heretter skal jeg gjøre “bare” og følge alle de enkle rådene me-folket får: Bare legge seg til riktig tid, bare spise sunn mat (hvor mye sunnere må jeg bli?), bare tenke positivt (hvilke tanker skal

(mer...)

Jeg begynnte å jogge i April, men for 10 uker siden tok jeg noen før bilder, slik at man kan se resultatet av å faktisk gjøre en innsats for å bli slankere.

Det var en 8 ukers utfordring fra Helene, men jeg fikk ikke tatt noen etter bilder før jeg reiste til Tyrkia så det ble 10 uker hvor siste uke ikke bestod av noen joggeturer

(mer...)

Den rosa kofferten holder på å fylles opp, og en rekke bikinier er blitt prøvd, foreløpig kan vi si det slik at det neppe blir så mange bikinibilder i 2011 heller…

Siden jeg startet ordentlig med trening så har det faktisk skjedd store forandringer med både helse, kropp og kosthold, og jeg digger det. Det er imidlertid mye som skal fikses opp i etter noen år

(mer...)

Minnene sitter på hofter, lår og pupper: Korte og lange striper, vekker assosiasjoner til en pus fra et annet land. Mens jeg smyger meg mellom husets hjørner med kvasse klør og lystent blikk er oppmerksomheten min rettet mot neste bytte: Pizza!

I motsetning til den jaktlystne begrenses min jakt til et rom kalt kjøkken og byttet er godt innpakket i plast. Fra butikken. Ulikheten mellom oss er større enn likhetene, men stripene er utvilsomt et fellestrekk.

Strekkmerker er unge jenters skrekk. Et

(mer...)

Følelsen i kroppen sier “jeg har gjort noe”. Følelsen sitter i kroppen som stive skuldre og ømme nakkemuskler og et hodet som har vanskelig for å fatte alt som har skjedd de siste dagene. Jeg er fornøyd.

Her sitter jeg og taster, har Kurt Nilsen i bakgrunnen og forsøker formidle noe av stemningen jeg har i meg, men mest av alt har jeg lyst til å suse langsomt over stuegulvet til Kurts rytmer og behagelige stemme. Strengt tatt er jeg for

(mer...)

Når jeg kjenner tungheten innta kroppen: Er det ME eller er det de tunge skyene som skjuler solen som dobler tyngdekraften?

Når jeg kjenner trøttheten overmanne meg: Er det kroppens signaler om litt for høyt aktivitetsnivå den siste tiden eller er det konsekvensene av en altfor sen natt?

Når kroppen er anspent og tærne vanskelige å nå: Er jeg stiv og støl av for lite fysisk utfoldelse eller er det høstens små hint som erter meg?

Når jeg ikke klarer taste et eneste

(mer...)

Med en utetemperatur som kan smelte selv den guleste ost, kjenner jeg minnet om en aktivitet jeg bedrev de altfor lange sommerukene, for altfor lenge siden, kile seg fram i bevisstheten.

Bading.

Tanken på litt kjølig vann, som omslutter kroppen og armenes bevegelser som holder meg flytende, frister meg. Det høres deilig ut! Og jeg husker at det var det.

Jeg har aldri vært noen svømmer og heller aldri elsket vann, men å være i nærheten av vannet, velplassert på land, har vært

(mer...)