Blopp Nordisk Blogg oversikt
Bli medlem og meld inn din Blogg
Velkommen til Blopp | Nye bloggere kan melde seg inn her: Legg til blogg. |
|
Månedens bloggfokus: Atelier Kari naturdekorasjoner og .... |
Tilfeldig Blogg:
Ikke at jeg tror det hjelper veldig mye å skrive dette, men folk har veldig mange rare idéer om disse menneskene. Hva vi kaller dem Denne lille setningen inneholder flere problemer. For det første: Hvem er “vi” og “dem”? Etniske grupper kan naturligvis defineres på forskjellige måter. Vi kan f eks definere dem som “en […]
Jada, jeg vet jeg er sent ute, og at dere der oppe i gamlelandet begynner å få mer enn nok av denne diskusjonen. Men her nede hos meg, må jeg innrømme at jeg har smakt ganske lenge på dette ordet: Flaggdebatt. Og det smaker ganske rart. Spesielt når du får se hva hele debatten egentlig dreier seg om:
Et avisinnlegg som har blitt refusert i flere varianter Gruppetenkning eller rasisme Igjen har vi hatt flere artikler i avisene om norsk rasisme. Det er naturligvis ille å bli satt i bås med islamske terrorister bare fordi du har samme hårfarge som dem. Men jeg liker heller ikke at jeg, som hvit norsk person, nok […]
Foto: Solveig Husøy / NRK
Vet du hvem Hoodo Ali Aden er? Dersom du kun leser Aftenposten, Dagbladet eller VG på nett, er sannsynligheten lik null for at du vet hvem hun er. I hvert fall jamfør mitt søk i alt innhold på deres respektive nettsider. (Korrigerer meg gjerne dersom jeg tar feil.)
Men dersom du fikk med deg forrige sending av «
worldagro2012.com
Hvem da? Tenker du kanskje da, for dette har du ikke lest noe om i avisene i dag. Og dersom det stod noe om integrering der, ja, så var det ikke noe bra. Det er i hvert fall helt sikkert. Du husker kanskje ikke helt hva som stod, men at det skulle ha inneholdt noe som helst positivt om noen som helst som driver med slikt
Da jeg gikk gravid med Junior, leste jeg bøker om flerspråklighet og det å oppdra flerspråklige barn. Jeg var fast bestemt på at mine barn skulle bli minst tospråklige fra dag én, og ville forsikre meg om at jeg gjorde det riktig helt fra starten av. Jeg fulgte rådene jeg fant både i bøker og i diverse forum på internett, og snakket med Junior på morsmålet mitt allerede mens han lå i magen. Av og til ble det litt barnesanger
neuhaus.be
Jeg sitter og blar i leksepermen til Junior. Den permen han har med hjem hver dag som inneholder leksene han får i fransk, matematikk og naturfag. Som jeg har skrevet om før her inne, så har de ikke skolebøker her nede, men stensiler, og det sier seg selv at de ikke kan dra med seg alle permene sine hjem hver dag. Derfor lekseperm.
Det er forresten rart
“Jeg liker å tro at det var rom for oss alle der. Enten man var norske eller utenlandske, lyse, mørke eller kinderegg, skriver forfatter Linn Strømsborg i forbindelse med dokumentarserien «Dalen vår».”
Linn Strømsborg, som debuterte med romanen “Roskilde”, har nylig gitt ut sin andre roman “Furuset”.
“Og jeg møtte opp på Hartvig Nissens skole på Frogner til en klasse med bare norske elever. Det var først da jeg begynte på videregående at jeg skjønte
blog.santelog.com
Utdanningsdirektoratet har talt: Barn kan lære to språk samtidig. I sin veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner “Barn i flerspråklige familier,” er konklusjonen at det viktigste er samarbeidet mellom barnehage, foreldre og skole.
Ikke at dette er noe som overrasker meg, for jeg, som mor til flerspråklige barn, vet at det ikke skorter på forskning. Dette er noe som interesserer mange,
Tiddelibom …
Igjen og igjen, faktisk. Dette er tredje gangen bare i år, at snøen kommer tilbake nok en gang. Og det skjer aldri. Det har i hvert fall ikke skjedd på de ni årene jeg har bodd her nede.
Det har snødd tidligere år, ja, og snøen kan bli liggende en stund mens det snør med jevne mellomrom, det meste jeg har opplevd er tre uker
Jeg har nettopp sett opptak av debatt med blant andre Mammadame bloggeren Karianne Gamkinn fra NRK nyhetene i gå kveld. Hun er i disse dager aktuell med boken «Beklager, jeg må være mamma», som jeg gleder meg til å skaffe så snart jeg har kommet gjennom litt av bokhaugen fra forrige Norgestur. Her kan du lese hva Tanum skriver om utgivelsen:
«Karianne Gamkinn, kjent fra bloggen mammadamen.com, forteller i denne boka om hverdagslivet
“Dette er til deg som har valgt å flytte til Norge for å bruke dine kunnskaper, ferdigheter og arbeidskraft her. Vi forstår det dårlig og sier det nærmest aldri, men vi – Norge – trenger deg mer enn du trenger oss. Tusen takk for at du er her! skriver stortingsrepresentant Håkon Haugli (Ap).”
Det er ikke hverdagskost med slik lesning om oss innvandrere. Så jeg anbefaler deg å lese resten her.
(Advarsel: Langlesning)
Idet hun skal til å gå ned i kjelleren med boksen full av bøker, hører hun en lyd fra hagen. Akkurat som når en kvist knekker. Og enda én. Hun stopper opp og blir stående som fastfrosset. Klarer så vidt å holde tilbake lyden av skrekk som ligger i halsen. Hendene begynner å skjelve, og hun blir nødt til å sette boksen fra seg så hun ikke mister den ned på det harde steingolvet. Bråket ville avslørt henne, og
Om integrering Rasismen i oss alle Bydelskafe Problemet med innvandrernaboer Forskjell på islamisme og islam, noen argumenter Bøker om integrering, innvandrere, minoriteter osv Introkurs for innvandrere del 1 Introkurs for innvandrere del 2 Om feminisme Blått eller rosa? Om kjønnsidentitet Se deg i speilet. Om selvbilde i evolusjonært perspektiv Brev til lego om å lage […]
Jeg har hatt mye liggetid i det siste, så jeg har hatt tid til å planlegge min drømmekafé. Det er kanskje ikke så lønnsomt alt sammen, men det vil være bra for enhver bydel, bra for integrering av innvandrere, bra for samhold i bydelen, bra for barna og forhåpentligvis god mat. Jeg har liksom tenkt [...]
Dagen er kommet. I kveld reiser vi hjem. Jeg har øvd meg på dette i lang tid, å kalle Belgia for hjemme. Norge er gamlelandet. Belgia er mitt hjem. Jo mer jeg sier det, jo sannere tror jeg det blir.
Så altså. I kveld reiser vi hjem, etter å ha tilbrakt litt over ei uke i gamlelandet hos storebror og hans familie. Ei veldig fin uke. Den beste ferien, er å få snakke norsk. Hele tiden. Den stakkars familien min
Jeg husker den gangen sønnen min ble født. Det er snart åtte år siden, og jeg forstod nesten ingenting av det som ble sagt rundt meg. Mennesker i hvitt løp frem og tilbake, og den eneste tanken jeg hadde i hodet, var at jeg ville ha lystgass. Men ingen forstod hva jeg sa. Så jeg forsøkte meg på miming. Vill i blikket med hendene foran munnen mens jeg pustet overdrevent ut og inn som for å illustrere at jeg
Jeg tror ikke på dere lenger. Ikke at det er noen nyhet i seg selv, og heller ikke noe som har skjedd sånn over natten, men jeg synes det er forferdelig synd at dere er en av de avisene som leses mest over det ganske land. Hadde dere bare holdt dere til kjendisstoff, slanketips og siteringer fra ukeblader om kjendismødres behov for å fortelle andre mødre hva de skal gjøre og ikke gjøre, så hadde det vært greit. Men
ktliterary.com
I går kom jeg i mål, og det er 85 713 ord siden jeg begynte. Første utkast av romanen er ferdig. Det er en ubeskrivelig følelse. Glad, lettet og litt tom, sitter jeg her en onsdagsmorgen med tekoppen og tenker at jeg egentlig trenger noe sterkere. Som for eksempel kaffe.
Historien, som jeg jo har nevnt litt tidligere, handler om ei som har forlatt røttene sine (skjønner ikke
Fredag for litt over ei uke siden, braket det løs i heimen. Vi som aldri ble syke på vinterstid lenger, lå plutselig flate alle mann, bortsett fra den ekte mannen da. Det startet med at begge barna fikk såpass høy feber at legen ble tilkalt på hjemmebesøk. Såpass alvorlig? Urovekkende. Tenker du kanskje. Nei da. Dette er ikke Norge, hvor terskelen for lege på hjemmebesøk er såpass høy at det aldri skjer med mindre du har behov for ambulanse. Nei,
Foto: Werner Juvik
Dersom jeg bare hadde lest VG, Dagbladet eller Aftenposten (noe jeg uansett svært sjelden gjør), så hadde denne fine nyheten om årets læringshelt gått meg hus forbi. Nå kan jeg ikke akurat skryte på meg at jeg er fast leser av Fagbladet.no heller da, det er for øvrig av helt andre grunner, men jeg følger Minotenk (Minoritetspolitisk tenketank) på
Mangfold
Aldri har så mange okket seg så mye over så utbredt knebling mens de slipper til så ofte som de siste fem til ti årene i norsk offentlighet. Dette er ikke mine egne ord, men Anne Holt sitt bidrag i den norske kulturdebatten. De kunne for så vidt godt vært mine egne, for jeg er helt enig. Jeg blir stadig vekk overrasket over mennesker
Foto: Hege V. Haugvik
Mens kulturdebatten raser frem og tilbake som et forhåpentligvis snart ferdigtygd og utspyttet refreng, befinner jeg meg fortsatt i min utlendighet. Året er 2013 og i slutten av denne måneden er det ni år siden mannen i mitt liv, han som er skyld i utlendigheten min, og jeg krysset Dover-Calais i en sliten Ford Escort med salongbordet på taket.
Siden den
(Foto: CappelenDamm)
Her har jeg tenkt å gjøre noe så uhørt som og komme med en bokanbefaling uten selv å ha lest boka. Men dette fordi jeg ikke har muligheten til å kjøpe den før neste gang jeg skal til Norge, og jeg håper at noen av dere (helst alle selvsagt, og flere til!) kan spre det gode budskap og helst til og med lese den selv før den tid:
“Muhammad Anwar Soofi kom til Norge i 1974 som
For én uke og to dager siden, var jeg i det djerve hjørnet. Det i seg selv er vel egentlig ikke en overraskende tilstand for oss mennesker som til daglig lever så altfor langt unna våre egne røtter, sånn, bare så det er sagt. Men likevel, forrige fredag altså, befant jeg meg en tur på twitter. Alle gode intensjoner om å holde meg unna sosiale medier i de siste ukene av dette året for å skrive ferdig bokmanus, har gått
Foto: Statistisk sentralbyrå
Sympatibølgen mot innvandrne etter 22. juli er over, skrives det på nrk.no i dag. Under overskriften “Ikke like positive til innvandrere nå som i ukene etter 22. juli” kan vi lese følgende:
“Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført den årlige undersøkelsen om befolkningens holdning til innvandring og innvandrere 2. juli til 11. august. Statistikken viser
(Advarsel: Denne bloggposten er kanskje litt i lengste laget).
Torsdager er ikke den beste dagen å bli kalt inn på teppet. Spesielt ikke gårsdagens torsdag. Vi våknet opp til iskaldt regn fra mørkegrå himmel, og konstaterte at vi hadde forsovet oss grundig hele gjengen. Minstejenta hadde allerede hanglet i noen dager allerede, og jeg skjønte fra noe som lignet whiskystemme og kraftig røykhoste, at hun burde holdes hjemme. Ettersom mammaen hennes er en upublisert forfatterspire som jobber hjemmefra, byr det heldigvis
Foto: Kystverket
Marsipankake er yndlingskaken min. Det er en av de tingene jeg savner her nede, for jeg har ennå til gode å finne tilsvarende smak i denne kanten av verden. Hver gang jeg er på tur i gamlelandet, er det én av godsakene som står på menyen, sammen med fiskeboller, fiskepudding, fiskekaker og ellers mat som
Tre ganger i uka. Mandag, onsdag, lørdag. Spesielt dersom jeg ankommer litt i seneste laget, og alle er der, pluss litt til. Både kjente, halvkjente og ukjente.
Juniors fotballtrening. Det pleide å være mannen sitt ansvar, men ettersom de ikke trener bare lørdager lenger, har jeg blitt nødt til å erklære meg som fullblods soccer mum.
Le bisous. La bise. Måten de sier hei på her nede, som innebærer et kyss i lufta med høyrekinnet så vidt inntil motpartens. En skulle jo
Jeg kan melde fra en time sør for Europas hovedstad, at Jantelovens Brusselkorrespondent har gått av med pensjon. Vedkommende har nemlig hatt det så travelt de siste månedene og slitt seg rent ut, at forslaget om avgang ble enstemmig vedtatt av dens undersåtter. Blant annet undertegnede sått. Vedkommende har ikke bare bidratt til en betydelig nedgang i antall ord skrevet, men i tillegg ved enhver anledning forsøkt å stikke kjepper i hjulene de gangene man har innbilt seg at man
Av Hege V. Haugvik
Dersom du leser tabloidenes overskrifter jevnlig og i tillegg har glemt klypa med salt, er du helt sikkert ikke alene om å sitte igjen med et inntrykk av at vi innvandrere er en gjeng med ubrukelige døgenikter. Noe noen av oss helt sikkert er, i hvert fall jeg til tider og utide. Noe de innfødte selvsagt aldri tillater seg
Det er en stund siden dere har hørt fra meg her på bloggen nå. Og det er ikke for ingenting. Det har seg nemlig slik at det er vanskelig å skrive noe fornuftig mens man møter seg selv i døren med skjegget i postkassen, og i tillegg faller ned fra sin altfor høye hest. Med brask og bram. Samtidig. Jeg har hatt nok med akkurat det, kan du si. Sånn kan det nemlig gå, når jeg begår det samme som
Kamelryttersken har blogget i noen år, på diverse bloggplattformer og med diverse tema og sine meningers mot om mye og mangt. Mye bra egentlig, ser blondinen, når hun ser tilbake på nærmere fem hundre bloggposter her, og der og ikke minst på kjøkkenet
De siste årene har også vært preget av et liv i
Jeg leste Sumeet Singh Patpatia sitt innlegg om integrering på VG+ debatt i går morges, og det traff meg midt i ryggmargen. Sånn at det ble med meg hele dagen og jeg ikke helt klarte å legge det bort. Han beskriver integreringsprosessen som en rekke omveier man må ta for å komme i mål, og forteller oss hvilke omveier han selv har
Jeg vet ikke hva jeg skal si her jeg står foran Madamen som er Junior sin lærer. For et øyeblikk siden var jeg lykkelig uvitende. Nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal fordøye det læreren nå er i ferd med å fortelle meg. Jeg sliter mellom det å forbli høflig og saklig eller å følge mitt umiddelbare og intense ønske om å dra henne med meg inn på
Jeg er i ferd med å plassere sekken til jentungen i skapet hennes. Det er en regnfull morgen, og Junior har brukt tiden langs skoleveien til å redde snegler på vidvanke fra travle foreldres skosåler. Det er edelt nok, men glemt er tydeligvis de stakkars fjerne slektningene deres han fortærte på en Souk i Casablanca i påskeferien med stor appetitt. Det er på grunn av sneglene vi
"Undersøgelse af herboende vietnamesere viser, at religioner – især dem med strenge krav til de troende – mindsker integrationen. Religion påvirker til gengæld ikke efterkommeres integration.
[...]
Set ud fra et religiøst perspektiv er vietnameserne interessante, fordi knap halvdelen af de 13.878 vietnamesere i Danmark er katolikker, mens de resterende er buddhister.
[...]
Jørn Borup forventede, at de kristne vietnamesere ville være bedre integreret end de buddhistiske, da de har fælles religionsgrundlag med danskere.
Tilbake til topp