
Idag kunne min tante hatt bursdag, men hun gikk jo bort jul/nyttår 2008. Men uansett, en hilsen til en veldig savnet tante føler jeg er på plass. Du er dypt savnet, jeg tenker ofte på deg og skulle virkelig ønske du var her så jeg kunne tatt deg med ut på noe god mat og feiret deg skikkelig. Du har etterlatt deg et tomrom ingen andre kan
I dag fyller Handy 60 år, og han er MYE eldre enn meg…….faktisk hele 8 måneder!!
Jeg lever ennå på en episode fra en del år tilbake. Handy og jeg var på Obs!, og der møtte han en yngre kollega, og de kom i prat. Dagen etter på jobb spurte kollegaen hvem han var sammen med på butikken. Handy svarte som sant var at det var “kjerringa”. Da sa kollegaen: ”Ja, ja, det e no no’n
Jeg skulle skrive et idyllisk innlegg om søndagsfred i tobarnsfamilien, om årets første snøfall (endelig), tilfredsheten ved minnet om en lørdag slik vi vil ha den og om håndlaget sjokolade og rolige timer, men idyllen ble forstyrret av lyden fra dørklokken og ordet “maddam” fra en munn med bare en tann.
Gufset fra uteluften blandet seg med den lune peisvarmede stuenluften bak ryggen min. Lappen med de norske bokstavene ble rakt meg, men ble aldri lest, for uten å tenke ble
Rommet er mørkt, eller kanskje er det bare blikket mitt som sløves enda mer? Klokken viser tall jeg ikke forstår og jeg vurderer en alternativ klokke som gir meg beskjeder framfor tall.
“Spis ett knekkebrød og en kiwi” skulle klokken si når jeg kom ned i stua om “morgenen”. Litt senere: “Drikk et glass smoothie” og deretter: “Legg deg i sofaen og les til ny beskjed kommer”
Det er akkurat slik det skulle være, for tallene har mistet sin mening, gir ingen
Jeg hadde en veldig hyggelig kveld i gårkveld, sammen med den ene søstra mi, svogeren min, hans bror og mine to små tantebarn. Det ble pinnekjøtt, multekrem og kransekake. Vin og “champis”. Kjole og bukse. Det gikk bra med maten også denne dagen, selv om den dårlige samvittigheten satte inn etter å ha spist desserten, men det var siste dag i året, og jeg kunne jo ikke la oppkast være noe av det siste jeg gjorde jeg i 2011. I
Og torsken er i boks. Eller hverfall i pose. - I kjøleskapet.
Tre stjernerab er brent. Det snør litt i skrivende stund.
GODT NYTTÅR ALLE SAMMEN!!

Dilemma. Jeg aner ikke hva jeg skal ha på meg i kveld. Not that you care, not that I care. Jeg har med meg en kjole, og jeg har kjøpt meg en ny bukse. Nye sko har jeg og, men det er høye sko, og jeg aner ikke om skoene står helt til noen av antrekkene. Men det er jo sko som egner seg best til å bruke ute, jeg har jo med meg et par sko som jeg kan
Grisen er halv, tankene tomme, krusene fulle, året er nesten slutt.
En dag er igjen, en kveld uten tre, uten lyder av mennesker, men av ved. Det knitrer i ovnen og det er det.
Stemmene er borte. Noen av dem sover, noen av dem har ikke mer å si. Stillhet, etterlengtet er den deilig.
Full av dagene, mett av pinnene dyppet i sukker og strø blir blikket matt og magen mett. Det varer.
Tankene renner gjennom tastene, former ord, skaper mening; utvider og utvikler.
En

Jeg rakk såvidt å oppleve litt tid med søstern med family før jeg nesten druknet i ballbingen her på lekeland. Det måtte livredning til før jeg kom meg til live igjen. Fikk nesten en sånn ball i kjeften. Kidsa derimot svømte som fisker rundt meg. Følte meg mer som en lite svømmedyktig hval. Det har vært to kritiske dager for skrotten min nå, flattrykt ræv i går, og nestendrukning i dag. Jeg måtte faktisk ty til
I dag hadde jeg tenkt å skrive et innlegg om de ti beste bøkene jeg har lest dette året. Men istedenfor ble det et nytt innlegg fullt av sorg. I dag, på dagen en måned etter at vi mistet far, døde morfar. Morfar var 99 år gammel og har hatt et langt og rikt liv. Men vi vil savne ham dypt.
Barnebarnet mitt Sebastian, snart 4 år, strevde med å forstå at tipp-oldefar var død. Han sa: “Me ska treffa tipp-oldefar
Jula, kanskje en spiseforstyrrets verste tid. Mat i alle skap, ribbe, pinnekjøtt, riskrem, is, kaker, godis. Julemiddager, juleselskap. Det er en anorektiskers skrekk og en bulimikers fest, men likevel grufulle og vanskelige dager. Julaften og 1.juledag er de to desidert verste dagene i hele året for min del. Gjennom 16 år har spesielt disse to dagene gått med til å overspise og kaste opp, utrolig slitsomt, utrolig vanskelig å la være. Å begrense seg til kun å spise litt er
De meste er klart nå. Jeg har nok spilt annenfiolin i heimen de siste par dagene, men det er vel bare sånn det er. Det som gjenstår nå er å pynte treet, det pleier vi å vente med til etter at ungene har lagt seg. Ferien er i hvert fall kjærkommen for noen og hver av oss, ikke misnt for meg. Høsten har vært strevsom.
Forresten, det er et mysterium hvordan en juletrefot kan bli ødelagt av å ligge uberørt i en eskei kjelleren ett år.
Vi skriver lille julaften og sommerfuglene i magen vil ikke legge seg til ro, dette blir min første jul uten familien, og selv om jeg vet at man noen ganger må slippe til nye tradisjoner så er det allikevel litt skummelt…
Jeg og Samboeren har nå vært sammen i snart 3 år, iløpet av de årene feiret vi en jul fra hverandre, ifjor feiret Samboeren med
Målsettinger og forventninger til julen er gjennomgått allerede i dag. Vi fikk i oppgave å lage en collage om hvordan vi ser for oss at julen kommer til å bli. Hver eneste dag vil bli en utfordring, og for min del blir det maten, og regelmessigeten som blir den største utfordringen. Når skal jeg spise? Hva skal jeg spise? Hvilke erstatninger? Jeg har fått tatt med meg noen næringsdrikker, sånn i tilfelle det skulle bli litt vanskelig med enkelte måltider.
Det var litt merkelig å våkne opp i egen seng etter en hel helg i Fredrikstad, borte bra, men hjemme best!
Jeg og Samboeren har hatt en kjempefin helg hjemme, vi fikk hilst på og hatt litt kvalitetestid med min familie før jul siden jeg denne julen skal feire sammen med Samboeren sin familie. Merkelig hvordan man kan endre tradisjoner på et blunk så lenge man er åpne og snakker om ting! Ble uansett en koselig helg
Julaften er like rundt hjørnet men juletre ser du ikke hos oss enda, men i Sverige fant vi årets juletre, eller?
Endelig hjemme fra en hektisk helg i Fredrikstad med familien:) Sliten i hodet, men har hatt det kjempekoselig, er hyggelig å se familien nå i jula. Blir som regel ikke tid til blogginnlegg de helgene jeg er hjemme, får ikke tid rett og slett, er så mange man skal besøke og ha det koselig med! Søndag
Det er gleder i alle dager, men noen dager er den vanskeligere å finne enn
Endelig fredag igjen, og sofaen er vel det som frister aller mest, i helgen blir det imidlertid julehelg i Fredrikstad!
Idag har det vært en tung dag, jeg har vært så utrolig trøtt i hele dag, heldigvis hadde jeg noen herlige kunder som virkelig fikk vekket meg på morgenkvisten;) Som tidligere nevnt har ikke energien vært helt på topp for tiden, og overtid de siste to dagene hjalp vel ikke akkurat:P Jeg digger imidlertid jobben og kollegaene
“When you come to the end of your rope, tie a knot and hold on”
Jeg ble fanget i en lasso, løkken ble strammere og strammer rundt meg, til jeg var så fastlåst at jeg ikke kunne rikke meg, kunne ikke løsne opp knuten, den satt for hardt fast. I mange år ga jeg opp og ble sittende fast, jeg orka ikke engang prøve på å forsøke å komme meg løs, jeg lot meg selv være fanget, og jeg lot meg
An Angel whispered
take my hand and
come with me
you’re work here is done.
I went away to a place
where there’s no tears, nor sorrow
only laughter and smiles,
there will always be a Tomorrow.
As I move amongst the clouds.
I’ll look down and smile upon you,
while the angels
sing a heavenly song.
I am not alone
all who went before
are here
they awaited