Velkommen til Blopp | Nye bloggere kan melde seg inn her: Legg til blogg. |
|
Månedens bloggfokus: Anne Marie's Verden Jeg er ei vestlandsjente som er bosatt i Oslo. |
Fy faen som jeg digger fine solfyllte dager med gode venner. Awesome. Jeg har fått truffet 3 fine venner, Tuva for aller første gang, fine Eline, og den flinke jenta. Jeg har løpt fra Oslo S til Majorstuen, jeg har kjøpt meg en shorts (som ikke strammer over lårene…) til noe som bør bli atter en finværsdag i morgen. Skal jo være ute i 100 timer da også. Utendørskonsert ya know. Først skal jeg treffe en av mine beste venner
For tre uker siden hadde jeg og kjæresten Den Store Samboer Samtalen. Eller.. vi har vel hatt den et titalls ganger allerede, men denne gangen var vi helt edru, og det var ikke ment som en spøk. Han skulle reise bort, og jeg hater at folk reiser bort, og plutselig snakket vi altså om at vi ville bo sammen. Det var litt sånn.. “du vet alt jeg har sagt
Da er baggen pakket, jeg har fått trent og dusjet, plantene har fått vann, søpla er kastet, sola skinner og jeg er klar til å dra. Må jo bare en lynkjap rut innom for å si hei og hå. Gleder meg sykt til å reise vekk fra stuslige Molde nå assa, back to the big city, og treffe fine mennesker. Det skal bli et kjærkomment påfyll i den grå og nitriste hverdagen nå. Thats for damn sure. Tenkte jeg skulle
Vet ikke helt hva jeg skal si om dagen. Det er mye indre kaos, stress, uro. Når det er sånn, så går selvsagt utover maten. Jeg er matlei, samtidig som kroppen hele tiden suger etter mat. Utrolig frustrerende. Det har gått veldig dårlig den siste uken, og jeg har ikke klart å hente meghelt inn igjen. Det drar meg selvsagt enda lengre ned. Jeg blir ikke liggende nede, det er bare så vanskelig å holde seg oppreist. De to ukene
Fredrikstad er bare en time unna, men fremdeles er jeg ikke så ofte hjemme som jeg vil, derfor er det ekstra koselig å komme på besøk:)
Dagen idag ble tilbrakt med ikke mindre enn 10 familiemedlemmer, det ble grilling og leker på plenen:) Været var ikke helt på vår side, men griller man ute så griller man ute, og med noe sånt som 4 store parasoller satt vi ute i regnet og spise deilig grillmat! Familien min
“17-mai er vi så glad i morro det er fra morgen til kveld!”
Og moro var absolutt ordet i går :) Jeg hadde en av de beste 17. maiene jeg har opplevd, vil jeg si.
Begynte med at Gud og Turbo hentet med i 9-tiden for å dra ned til byen å se på barnetoget. Og Turbo fikk ballong
Etter barnetoget dro Gud for å kjøre hjem moren og bestemoren sin, mens jeg, Guds høyre hånd
Dagen før dagen og tankene kryper innover og bort fra det som skal skje. Timene er aldri så små som før noe stort for den store, men aller mest for de små.
17.mai har alltid være en spesiell dag for meg. Jeg har likt å gå i tog, likt all pynten, likt alle de feststemte, alkoholfrie menneskene og ansiktene som smiler og sier hei. Det er stort og det er flott!
Jeg er heldig som bor et sted som krever få steg
Det er rart med folk. Vi er sosiale vesener, flokkdyr. Vi er tenkt å fungere sammen med andre av samme art. Det er slik vi er skrudd sammen sies det. Livet leves i togetherness med familie, kollegaer, medpassasjerer og venner. Når vi er sammen har vi det bra… Ja, venner, ja. Det var det jeg hadde tenkt å skrive noen ord om, forhåpentligvis uten at det blir patetisk.
Jeg kan best defineres som en sosial enstøing.
Jeg tror det har noe å gjøre med de jobbene jeg har
Jeg er på ingen måte imot selvbestemt abort og jeg har stor forståelse for dem som velger det.
Likevel reagerer jeg når jeg leser i VG om jordmødre ved Oslo Universitetssykehus som påpeker at det faktisk utføres aborter etter uke 22. Det er betenkelig med tanke på at mange av disse barna kunne startet livet så tidlig. Barn i mors 20. svangerskapsuke er omtrent 27 cm og veier rundt 450 gram, i følge Klikk/Barn i
Jeg har mange jeg ønsker å si tusen takk til. Folk som på en eller annen måte har betydd mye for meg. Siden mange av dere leser bloggen min fast, og legger igjen så utrolig fine tilbakemeldinger til med. Dere er fantastiske, alle sammen. Jeg setter utrolig stor pris på dere alle sammen. Takk.
Vennene min som selv er i samme, eller lignende situasjon selv. Jeg vil takke dere for at dere på en eller annet måte har gitt av dere
Skapene er fulle og blir fullere. Noen klær blir for små før de får navnelapp og noen klær ser omtrent nyinnkjøpt ut, men likevel legges de bort.
Vi lever i et bruk og kast-samfunn. Materialistiske verdier råder høyt og gapet mellom nyetablerte og veletablerte blir større og større. Skillet mellom dem som setter indre verdier høyest og som ikke liker butikker, verken på nett eller i fysisk forstand, og dem som stadig kjøper seg noe nytt – på hobbybasis – gjør at
Helga har vært bra som alltid! Klagærnte på hælja, nei! ;)
I går var det duket for 50-årslag for onkel Oslo og vi spiste masse god mat.
Kunne lagt ut flere bilder av den fantastiske maten, men her får du iallefall et innblikk. Dessuten dro jeg før kakene skulle spises. Jeg skulle nemlig på innflyttningsfest til Anka og Sti. Når jeg ankom
Jeg hadde sett for meg at dette kunne bli en litt lang dag. Kurs i IKS sine fine lokaler fra kl.11-17. Da jeg leste gjennom programmet så kjente jeg at det knøt seg litt i meg da jeg så at det stod rollespill. Det er, for å være helt ærlig, ikke noe jeg er så veldig glad i. Men her var det ikke noe valg, for størstedelen av kurset bestod av rollespill i litt ulike varianter. Vi var ikke mange
Halve dagen har gått med til å kjenne på at ræva sakte men sikkert gikk fra å være høyst levende, til det var hakket før den avgikk med døden. Jepps, denne kroppen har vært på reise gjennom halve Norge igjen. Jeg hadde i det minste sett for meg en rolig tur. Det var visst litt for mye å håpe på ja. En skokk med barnehagebarn kom på bussen 10 min. etter avgang. Og gjett hva? Jo, de stimet seg selvsagt
Dagene det er flest av blir minst satt pris på.
Det er dager der ingenting spesielt skjer at det mest spesielle skjer, dager der tiden er romslig fordi ingenting venter. Dager der avisen leses i bruddstykker fordi en lang unge vil lese lekser for deg, der den lille ungen flyr rundt i stuen med armer som vinger og et blikk som bare ser sine egne fantastiske tanker.
Det er dager der sofaen danner groper formet etter ens egen rumpe, der utsikten tåkelegges
Påska har gått ganske så ubemerket hen i her i Karavanseraiet, mens da andre har hatt innrykk av både små og store i heimen. Mormor for eksempel, som forteller og filosoferer over kongledyr og dessert i dette gjesteinnlegget
Mormor sukket i oppvasken og sa til den beste av oss: «Jammen bra vi ikke har så små, nå. Trett
I dag fikk jeg endelig vaklet kroppen ut av døra for å få litt frisk luft, og ga kroppen litt fart. Jeg har vel ikke beveget meg så mye siden onsdag. Kroppen hadde nesten glemt hvordan den skulle bevege seg. Det har ikke fristet særlig å gå ut i disse påskedagene, for man vet jo aldri når snøen plutselig lander i hodet på en. Sol ett øyeblikket, og før du rekker å blunke for deg, så blir du dynket i
Her står det ikke på fantasien. Når kidsa har kommet seg i seng etter en lang og viltet dag, så er det de voksnes tur til å leke. Det går selvsagt i den obligatoriske quizutspørringen, der svogern svarer alle andre rekker å høre ferdig spørsmålet. Så vil søstern spille Kennedy games. For de som ikke husker, eller aner hva det er, så setter man opp f.eks by, artist, mat, planter og yrker. Deretter bestemmer en person, helst en som ikke
Jaha. Så var det påske da. Ute minner det mere om høstferien. Men vi klager da ikke. Vi slipper i det minste snø!!
Vi er ikke sånne som på død og liv må lete etter snøen på fjellet. Heldigvis. Bypåske er glimrings!!

Både tobente og firbeinte slækker i heimen.
Største bekymring vi har er hva vi skal ha til middag.
- men kunne jo godt hatt litt "solvegg"
Det beste jeg vet om, som noen av dere kanskje har fått med dere nå, er å makke i senga, natten gjennom, til jeg blir gul, grønn og blå. Det vil si minimalt med søvn. Typ 4 timer, men ikke uten å våkne et par ganger så klart. Glemte jeg å ta noe å sove på i går? Ja det gjorde jeg. Håpet jeg på å sovne like likevel? Ja for pokker. Men neida, denne skrotten hadde visst ikke store