Velkommen til Blopp | Nye bloggere kan melde seg inn her: Legg til blogg. |
|
Månedens bloggfokus: Anne Marie's Verden Jeg er ei vestlandsjente som er bosatt i Oslo. |
4. og 5. mai 2012 arrangerte Haandbryggeriet ølfestival i sine nye lokaler på Sundland. De innovative bryggerne i Drammen hadde satt sammen en imponerende festival med flere av verdens beste bryggerier:
Alvinne, Belgia
Magic Rock, UK
De Molen, Nederland
Närke, Sverige
Loverbeer, Italia
Rulles, Belgia
Nøgne Ø, Norge
Emelisse, Nederland
Kinn, Norge
Nynäshamn, Sverige
Aass, Norge
Haand, Norge
Strengt tatt er dette den første internasjonale “craft beer”-festivalen som har vært arrangert
Brooklyn Brewery har laget sin Summer Ale med inspirasjon fra de lette “dinner ales” som ble brygget i England fra 1800-tallet frem til ca 1940. De var forfriskende og fulle av smak uten å være for tunge. En lett kropp med en viss sødme og en fin bitterhet med sitrus- og blomstertoner. Det er også slik Brooklyn Summer Ale fremstår. En herlig honningaktig gullfarge og et beskjedent skumlag. Akkurat dette glasset var skjenket av Brooklyns Brewmaster Garrett Oliver, og da
(Photo credit: Wikipedia)
Nasjonaldag og 17.mai krever en sprudlende drikk. Ikke champagne, men norsk, håndbrygget øls svar på champagne: Kinn Bryggeris Rosa Kinn!
Ifølge bryggeren er utgangspunktet for denne en Belgisk Blond. En forholdsvis mild øltype som her er tilsatt bringebærkonsentrat fra en lokal (Florø) saftfabrikk. Kunsten har her vært å finne en harmoni mellom humle og bringebær
Great Divides Yeti har blitt produsert i flere forskjellige varianter. Originalen er en nydelig Imperial Stout som er forholdsvis lett tilgjengelig. Den anbefales! Ved å lage Yeti med belgisk gjær har bryggeriet tilsatt enda et element til et allerede komplekst øl. Jeg skulle gjerne sagt at dette var en glimrende idé, men faktum er at jeg foretrekker originalen over denne “belgiske” varianten. Den har de fleste egenskapene en Imperial Stout skal ha, men jeg synes den belgiske gjæren “tynner ut”
Å lagre øl på whisky eller cognacfat er populært blant mikro- og håndbryggeriene. Det er spesielt Imperial Stouts og Barleywines som kan nyte godt av smakene som blir tilført ølet når det fatlagres på disse fatene. I Norge har både Nøgne Ø, Haandbryggeriet og Ægir laget nydelige fatlagrede versjoner av sine kraftigere øltyper. Brewdog har også fatlagret flere av sine øl med godt hell, og Paradox har vært lagret på et titalls forskjellige typer fat! Denne versjonen er lagret på
Amerikanerne elsker sitt pumpkin-øl som de tradisjonelt brygger på høstparten. I dette ølet har de erstattet gresskaret med rotplanten yams. Dette har resultert i et rødlig skinn i ølet. Sparsomt med skum, men det er tross alt mye alkohol her. Lukten er litt surøl-aktig, men den er faktisk ganske søt i aromaen. Smaken er søt som sirup og vanilje med en småsur ettersmak (derav den surøl-aktige lukten, sannsynligvis). Smaken er grønne epler, ananas, kanel og kokte grønnsaker.
The Bruery sier: this beer
Imperial Stouts brygget med belgisk gjær er for litt viderekomne Imperial Stout-drikkere. De har ofte en tydelig belgisk gjærsmak som kan være litt krevende smaksmessig.
Denne kølsvarte Imperial Stouten som er brygget med anis, eikechips og nevnte belgiske gjær, har en svært kraftig lukt. Det lukter litt spritaktig, som whisky eller cognac. Smaken er veldig kraftig, og den belgiske gjærsmaken er ikke så fremtredende som jeg hadde forventet. Det er derimot en sterk lakrissmak som stammer fra anisen. Den skarpe smaken
Både rug og havre bidrar med fylde og sødme i øl samtidig som det gir god skumfasthet. BORIS the Crusher er laget med havre, og det gir en ganske karakteristisk smak. Den er rik og flerstemt og har mye dybde. Kraftig på sterke stoutsmaker, men samtidig fint avrundet Jeg ble umiddelbart litt skremt av lukten på denne. Ikke fordi den var så kraftig. Mer tvert i mot. Den luktet lite og den luktet litt merkelig. Etter den første slurken oppdager
I dag er det et aldri så lite jubileum for meg, og jeg har derfor tatt frem en veldig spesiell øl på bloggen.
Denne flasken er en del av Brooklyn Brewerys serie med “Ghost bottles”. Det betyr, bokstavlig talt, at denne ølflasken egentlig ikke eksisterer! Brooklyn Brewery lager nemlig endel øl som aldri kommer ut i butikkene, pubene eller restaurantene. Disse kalles altså “Ghost bottles”. De blir kun gitt til ansatte i Brooklyn Brewery. Jeg går ut fra at Brewmaster Garrett
The Porterhouse’ Celebration Stout leveres i 2 versjoner. Denne fatlagrede på 11% og en “vanlig” på 7%. I utgangspunktet visste jeg ikke om denne fatlagrede versjonen da jeg bestilte “Celebration Stout” på The Porterhouse i Dublin. Jeg trodde jeg fikk den “vanlige” 7%-versjonen, men flasken som bartenderen allerede hadde åpnet var altså denne fatlagrede versjonen på 11%! Jeg hadde allerede hatt et par øl denne dagen (man befant seg jo i Dublin, må vite!), så i utgangspunktet var jeg ikke
Som de fleste surøl lukter denne ganske surt. Eple og pære går igjen i lukten, og når jeg sier at det lukter surt, så er det i utgangspunktet ikke negativt ment. Det er ikke noe skum på denne og den virker litt tam av utseende. Ølet har imidlertid både karbonering og futt. Smaken er ikke så sur som man skulle tro. Faktisk er denne ganske så lett, god og lettdrikkelig til å være en lambic/gueuze. Forholdsvis spesiell i smaken som
Om Fru Frederiksen var god, så er Herr Frederiksen enda bedre! Den har noenlunde samme utseende, men med litt brunere skum. Her er det veldig mye smak. Det er den sedvanlige sjokoladesmaken blandet med en bitrere kaffesmak, søt rosin, svisker, mokka og snev av portvin. Tydelig alkoholvarme, men den er kun behagelig.
Dette er en veldig fyldig øl og den er litt oljete og seigtflytende i munnfølelsen. Litt fløteaktig. Den føles søtere enn Fru Frederiksen, og det er til herrens fordel.
Imponerende utseende. Kølsort med fyldig skum. Lukter søtt. Smaker sjokolade, søt lakris, vanilje, litt nøtter og antydninger til mørke frukter. Fyldig smak. Veldig behagelig å drikke. Myk munnfølelse med behagelig konsistens og ettersmak. Det er en liten bitterhet og et lite alkoholstikk i den ellers silkemyke smaken. Fru Frederiksen imponerer. Herr Frederiksen er neste øl ut!
Amager Bryghus sier: Det siges, at bag hver en barsk, brysk og brutal mand står en kysk, kærlig og ikke mindst klog kone. Sådan er
Dufter blåbær og smaker blåbær! Overraskende tydelig og god bærsmak. Det er selvfølgelig også mye tradisjonell Stout i denne: sjokolade, kaffe og en fin røstet smak, men det er blåbærsmaken som skinner igjennom og gjør denne helt spesiell. Søtt, kraftig, spesielt og veldig godt. Dette er rett og slett godteri for voksne!
Bryggeriet sier: A full bodied stout made with all malted barley and blueberry. Flavors of chocolate, roast malt and light blueberry make up the palate with lots of fruity
Dette er et dansk samarbeidsbrygg mellom Amager Bryghus, Mikkeller og Anders Kissmeyer. Leser man bryggmesterens note nedenfor, vil man se at (samarbeids)bryggerne er særdeles fornøyde med dette brygget. Det synes jeg godt de kan være. Dette er nemlig et nydelig øl. Her har de fått med det meste av hva en sterk stout (Baltisk Porter!) skal inneholde. Det er noter av sjokolade, kaffe og brent malt, som i de aller fleste stouts, men det er også noe mer. Det er en
Lys øl med et flott skum (så lenge det varer). Alkoholsterke øl har jo en tendens til å være skumsvake eller miste skummet etter kort tid. Denne er intet unntak. Den lukter påske, eller rettere sagt: marsipan! Ikke en helt vanlig lukt i øl, men her er den helt på sin plass. Denne er brygget med Agave-nektar. Agave er først og
Denne ligner på en prikk på min drømme-IPA: nydelig, frisk appelsinfarge i glasset med et frodig, hvitt skum som følger med ølet nedover i glasset. Lukter frisk sitrus, appelsin og søt grapefrukt. Smaken er himmelsk! Her har de kombinert den fyldige maltsmaken med en perfekt balansert humlesmak. Dette er nært opptil den ultimate Imperial IPAen! Et snev av krydder og lakris gir prikken over i’en på denne. Nyyyydelig!
A massively hopped strong pale ale brewed to celebrate our anniversary each year.
Her er et øl som er brygget med mye rug. Rug bidrar med sødme, fylde og en distinkt smak i ølet. Det er allikevel ikke en malt-type som er mye brukt, da den ikke er like godt egnet for ølbrygging som f.eks bygg. Ved skjenking er ølet gyllenbrunt og har et pent skumlag. Litt brødaktig i smaken og man kjenner også en antydning til gjærsmak. Munnfølelsen er myk og behagelig. Den er lettdrikkelig og har en god marsipansmak som minner om mandler.
Lysebrun øl med såpeaktig hvitt skum. Lukter humle lang vei! IPAer kan ha flere forskjellige humlesmaker. Fra den syrligste sitrussmaken til den søteste karamellsmaken. Denne ligger på den søte siden av skalaen. Her er det karamell, honning, maltsødme og søt frukt. Og det er mye av alt! Både humlen og den herlige fylden i dette ølet gjør denne til en vinner. Her er det ikke mye å trekke for, som Arne Scheie ville sagt!
This ale marks our journey to the
Gyllenrød farge og som Barleywines flest har den lite skum. Lukter veldig søtt og man kjenner også et snev av alkoholen. Smaken er også søt og den lett oksiderte ølen inneholder smak av eple, plomme og marsipan. Lett vinøs i kroppen og med en lett varmende effekt.
Old Mephisto is a big beer: Full, warming and intense. Old Mephisto offers balanced sweetness, roasted caramel and a rounded bitterness – all held together by the vinous character. The inviting brandy coloured Old
Her har vi en litt grumsete øl (mulig jeg fikk bunnslammet
). Lukten er nydelig: her er den karakteristiske belgiske gjæren, litt mørke frukter, rosiner, karamell og en umiskjennelig lukt av eikefat. Aromaen lover mye godt, og det er masse smak her også. Det smaker tydelig at denne er fatlagret, og hovedinntrykket er veldig søtt. Samtidig er det flere tydelige smaker her, og det er både bittert, søtt og surt. Fra søt karamell via
Dogfish Head er regnet som et av verdens fremste og mest innovative bryggerier. Bryggeri, Sam Calagione er en karismatisk fyr som helt klart går sine egne veier når han lager øl. De som har fulgt med på serien Brewmasters har sett hvordan han konstant er på jakt etter nye idéer og måter å lage øl på.
Midas Touch er et resultat av denne skapertrangen. Her er det hentet frem en øloppskrift som er flere tusen år gammel, basert på funn av
Brygget som en såkalt Oud Bruin, en belgisk øltype som får sine helt spesielle og komplekse smak av langtidslagring og villgjær. Den danner et godt skumlag ved skjenking, og det er tydelig at den er godt karbonert. Skummet faller sammen ganske fort. Dette ølet er tilsatt bringebær, og det både synes på det røde skjæret og det kjennes godt i smaken. En deilig bærsmak som slett ikke er så sur som man skulle tro. En observasjon er at denne blir
Dette ølet ligger på 19.plass på Ratebeer.coms liste over verdens høyest rangerte øl. Den er faktisk én av tre IPAer blant topp 25 på denne listen. En av de andre er Pliny The Younger som ligger helt oppe på en 5.plass. Det lå derfor store forventninger i luften da denne kom på bordet ved BeerNorways ølsmaking i desember i fjor.
I glasset kan den til forveksling ligne på en pils. Helt lys kropp med hvitt skum. Lukten er imidlertid
Denne har et kraftig skum som bruker lang tid på å legge seg. Den lukter tørt og syrlig, og den er også syrlig også i smaken. Lett røkaktig i ettersmaken og med en mild og fin munnfølelse. Til tross for at den bare er på 5.5%, har den en fin fylde som fremhever smakene i ølet. Og smakene kan oppsummeres til kaffe, sjokolade, pumpernickel og en fin røstet smak av malt.
Brygget for å feire bryggebatch nr 150 hos Schouskjelleren. En kraftig stout med lett røksmak og en fin bitter ettersmak. Denne har en herlig fyldighet og en nydelig smak av kaffe og sjokolade. Smaken komplementeres av humlen og innslaget av røk som sammen gir et preg at mørkt tre. Fløyelsmyk i munnen og veldig god!
ABV: 8.6
Øltypen Blond kan være en fin inngangsport for den som vil prøve øl utover standard pils. Den er mild og smaksrik øl med myke toner.
Schouskjellerens eksemplar av typen har en nydelig hvitt skumtopp og en tåkete kropp på en korngul øl. Lukten er frisk og i smaken er det en fin avbalansert syrlighet. Den har litt av den “krispe” sprøheten som man finner i en pils, men her er det i tillegg en tydelig ryggrad bygget på maltsubstansen. Herlig og
Jeg var usikker på hva jeg gikk til her, men bryggerinavnet Thornbridge har etter mitt skjønn alltid stått for kvalitet. Jeg elsker deres Jaipur IPA, som er en ekte engelsk IPA, med avdempet humlesmak og en enkel men delikat smak. Derfor tok jeg sjansen da jeg så at Schouskjelleren hadde Thornbridge på fat. Dette er en veldig pilsaktig øl, og i ettertid har jeg jo sett at det er en Kölsch, som enkelt forklart er en overgjæret pils. Den har
Nils Oscar lager en nydelig IPA (Hop Yard). Ctrl Alt Delete er en Altbier som er en overgjæret øltype med utspring i Düsseldorf. Her har Nils Oscar laget en fruktig variant av typen. Den har en gressaktig smak med innslag av gresskar, brød og en fin karamellfinish. Halvtørr i munnfølelsen med en fin ettersmak. Rund og god øl som burde kunne akkompagnere mange matretter.
ABV: 4.5
Style:
Jeg vet ikke hvordan de klarer det, men Brewdog treffer veldig ofte innertiern. Her er det fulltreff igjen. De kaller denne “The Holy Grail of Red Ale”. Som svoren Monty Python-fan må jeg si meg helt enig (selv om det sikkert var selve begeret og ikke filmen Brewdog hadde i tankene da de skrev det
).
En fyldig og herlig Amber med en forførende humlearoma og en søt smak av sommerlyng, blomster, honning og en
Det går mot vår og det betyr utepils. Det er sjelden jeg foretrekker pils foran andre øltyper, men her har jeg altså fått tak i en tysk pils. Tyskerne er gode på pils. NBesten like gode som tsjekkerne. Dette var et fint eksemplar av arten. Den har en søtlig blomstersmak som rundes av med en litt for avdempet humle. Forholdsvis lite karbonert til å være en pilsner, men den var svært lettdrikkelig.
Mye skum på en brun ølkropp. Alkoholprosenten er svært høy, men jeg synes den både er lett i kroppen og med overraskende lite alkoholstikk. Det lukter søt karamell og vanilje. Smaken er godt oksidert. Det er en litt våt pappaktig undertone i smaken. Man kjenner også den typiske smaken av grønne epler og mørke frukter. Det lille alkoholstikket som er der, kommer i ettersmaken. Og ettersmaken er laaaang. Svært godt øl. Liten flaske, men den holder til hele kvelden
Dette ølet er laget som en markering av at Haandbryggeriet nylig flyttet inn i større lokaler på en gammel jernbanetomt i Drammen. Kreosot er jo kjent som en tjæretype brukt til impregnering av telefonstolper og jernbanesviller. Stoffet er imidlertid både kreftfremkallende og sterkt irriterende, så i dette ølet er det kun navnet som er med.
Dette er altså en såkalt Black IPA. Eller en India Black Ale, Cascadian Dark Ale, Black Hoppy Ale, American-style India Black Ale, Dark Bitter Ale, Bitter
Å kombinere øl til forskjellige matretter har gitt meg mange gode smaksopplevelser. Med en forkjærlighet for torsk har det vært naturlig å teste forskjellige øl til denne fisken, og i dag var turen kommet til en Saison fra Cigar City Brewing fra Tampa, Florida. Tilsetningen av Guava har gitt dette ølet en fin rødlig farge som toppes av et flott men skjørt skumlag. Ølet har den gode, belgisk smaken med en søt undertone (guava?). Fruktigheten i denne gjør at den
Lukter vinøst. Litt champagne og litt cider. Lukten er litt sur og det samme er smaken. Allikevel ligger det et bakteppe av sødme som hever den totale smaken og gir ølet en ekstra dybde. Mye dybde, merker man. Et komplekst øl, slik belgiske øl gjerne er. Det er også en søt sukkertøyaktig ettersmak som står i sterk kontrast til den sure inngangen. Passer sikkert perfekt til ost. Det må prøves en gang!
Pent utseende. Gyllen farge og hvitt skum. Lukter stramt av eple og syrlig frukt. Smaken er også syrlig men også veldig søt. Her føler jeg litt på hva som kan være denne øltypens hemmelighet. Kompleksiteten som ligger mellom det sure og det søte er ganske fascinerende. Rett og slett en deilig øl.
Offisiell beskrivelse: Geuze, a mixture of old and young Lambic. The young Lambic is added to cause a refermentation in the bottle making for a delightfully sparkling and dry
Jeg har stor sans for Innis & Gunn fra Belhaven (Greene King). Spesielt den original versjonen som har en herlig karamellaktig smak. Denne er så vidt jeg skjønner lagret med spon trukket med karibisk rum. Jeg synes de var heldigere med den fatlagrede rum-versjonen. Denne blir litt for tynn i smaken, samtidig som jeg aldri har vært noen stor tilhenger av rum. Det er ikke helt min smak. Derfor trekker nok det terningkastet noe ned når jeg smaker denne. Det
En grumsete saftaktig konsistens som minner om alt annet enn øl. Smaken er igjen ekstremt sur. Det er denne surheten jeg har litt problemer med. Smaken i seg selv er ikke så verst, selv om jeg ikke klarer å gjenkjenne at det er solbær det er snakk om. I tillegg til å være helt på den sure siden, har denne også en bitter ettersmak. Slett ikke ubehagelig da den akkompagneres av en stor del fruktighet. Men fremdeles er ikke surøl