.
I serien Attached jobber jeg med siamesiske tvillinger som motiv.
Jeg broderer med sort tråd på hvit bomull.
Jeg fester ikke de løse trådene eller gjemmer dem på baksiden. De får være der, som en del av livet, og døden, og bildet.
I motivet er sømmen etter obduksjonen tydelig. Arret er der for at de fortsatt skal være sammen,
(mer...)
.
Noen ganger er kroppene det viktigste. Noen ganger er vi mer kropp enn hode. Det å holde i hånden og være varm sammen med noen, betyr ikke alltid at hodet er med. Ikke når man er sammenvevd og kalde sammen, heller.
I serien Attached jobber jeg med siamesiske tvillinger som motiv.Jeg broderer med sort tråd på hvit bomull.Jeg(mer...)
.
Hva gjør siamesiske tvillinger når de blir uvenner? De kan jo ikke bare trampe i trappa, slamre med døra og gå sin vei.
Hvordan kan man slippe unna anklagende blikk når man har sagt noe dumt?
Er blikkene fulle av det usagte, og er det lettere eller vanskeligere å tilgi?
I serien Attached jobber jeg med siamesiske tvillinger som(mer...)
.
Jeg lurer på om det er sånn for siamesiske tvillinger at de av og til ikke er sikre på hvor den ene begynner og den andre slutter.
Jeg tenker at sånn er det mange ganger når man ikke er siamesisk tvilling, også, men da kan man i alle fall gå ut døra og løpe sin vei.
I serien Attached jobber(mer...)
.
Hva tenker man når man er så tett sammen med noen annen?
Tenker man at uten deg, kan jeg ikke puste?
I serien Attached jobber jeg med siamesiske tvillinger som motiv.
Jeg broderer med sort tråd på hvit bomull.
Jeg fester ikke de løse trådene eller gjemmer dem på baksiden. De får være der, som en(mer...)
.
Jeg jobber med ulike utsnitt, og lar tvillingene få være alene i noen av bildene.
Men arret er alltid med, og viser at den ene ikke er hel uten den andre.
I serien Attached jobber jeg med siamesiske tvillinger som motiv.
Jeg broderer med sort tråd på hvit bomull.
Jeg fester ikke de løse trådene eller gjemmer(mer...)
.
Hvor nær kan man egentlig komme en annen?
Jeg tenker på hvordan livene våre fletter seg sammen, så tett at det noen ganger kjennes ut som man er limt sammen med andre mennesker.
Og jeg tenker på at vi på mange måter er bundet sammen av usylige tråder. Noen ganger er trådene solide tau, andre ganger skjøre som hårstrå.
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
.
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
.
(mer...)
.
... eller kanskje er det nettopp det det er...
Trykk i bakgrunnen, kombinert med tegning og akvarell.
Motivet til trykket er et bilde jeg har brukt i ti år, mannen min på stranda et sted i Nederland.
Trykket er annengangstrykk fra plast, med akrylbinder som medium.
.
(mer...)
.
Jeg tegner fostre for tida, menneskefostre og dyrefostre, men vet ikke helt hva jeg skal bruke tegningene til. Nå er en av dem plassert i blokka mi, for å minne meg på at de finnes.
(mer...)
.
Jeg har ny skisseblokk, riktig pen er den. Det er ikke akkurat en blokk der jeg skal rable streker, heller tanker som er på vei fra strekstadiet mot den formen det skal få. Siden jeg ofte tenker ut lure ting, og så glemmer dem igjen, er det en lur måte å gjøre det på, tror jeg.
Til og
(mer...)
.
- Hva tror du jeg synes er aller finest her?, spurte jeg mannen min, etter at vi hadde gått en runde på Moderna Museet i Stockholm i fjor.
- Lett spørsmål, sa han, og gikk rett til
Annica Karlsson(mer...)
.
Jeg har et tre. Et eiketre. Noen ganger tar jeg av meg brillene og ser på det. Når jeg tar av meg brillene, blir verden mykere og litt uklar, og noen ganger ser det nesten ut som tegninger, greinene på treet mitt blir til mye blyantstreker.
Siden jeg ikke er noe særlig god til å fotografere, måtte jeg
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
.
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
.
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
.
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
.
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
.
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
.
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
.
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
.
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
.
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
.
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
.
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
.
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
.
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
.
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
.
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
.
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
.
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
.
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
.
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
.
(mer...)
.
- Jeg liker ikke skauen, skauen er ikke noe koselig, sa mormor. Hun er hundre år, og vokste opp med fortellinger om huldre og troll.
Etterhvert er vel skogen kanskje et av de tryggeste stedene man kan være, og andre steder har overtatt rollen som de skumle områdene, der man ikke vet hva man møter, og der farlige ting
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
.
(mer...)
.
Tegning og collage på karduspapir.
.
(mer...)
.
... så nå har de blitt en liten flokk.
Jeg vet fortsatt ikke hvordan de skal monteres til slutt, om de skal være fire og to, eller om alle skal være sammen. Det siste er sikkert best for barna.
(mer...)