Velkommen til Blopp | Nye bloggere kan melde seg inn her: Legg til blogg. |
|
Månedens bloggfokus: Anne Marie's Verden Jeg er ei vestlandsjente som er bosatt i Oslo. |
De tilskrives stadig mer mediemakt. De store mediehusene går mann av huse for å skaffe seg bloggerne. Det virker som de tror at dette er dette som kan være løsningen på den store nedgangen i papiravisene. Er ikke det en eneste stor overdrivelse? Hvor mye makt sitter egentlig bloggerne med? Ja, de store bloggerne når ut til mange
Ja, så sitter man her da. På senga som alltid, med en kopp te.
Jeg satt nylig på nettet for å se litt på julegaver. I år ønsker jeg meg nesten ingen ting, så derfor tenkte jeg at jeg likeså godt kunne sette opp et par symbolske gaver, som det så fint kalles, på ønskelista mi. Symbolske gaver eller gaver som betyr noe, sånn som håndlagde lys eller engler fra Afrika som
Nå var det virkelig lenge siden jeg hadde vert helt alene. Jeg hadde nesten glemt hvor behagelig det kan være. Egentlig har jeg alltid vert litt glad i å være alene. Det er litt rart å tenke på at jeg som liten av og til pleide å late som jeg var syk, bare så jeg kunne få vert helt alene
Dette er et kamprop for røykernes rettigheter.
Om man spør folk om hvem de ser opp til, er det overraskende få, om noen i det hele tatt som nevner Kongen. Hvorfor er det sånn? Skal ikke statsoverhode være et overordnet forbilde for hele nasjonen? En person som alle kan samles om og se opp til? Slik som vi har sett tendenser til med Obama i USA.
Jeg fikk ideen
Nå er det valg. Hvis du ikke fått med deg det enda, må du ha klart å snike deg unna til en hemmelig destinasjon ett sted på nordpolen uten tilgang til internett, aviser eller tv. Valget er overalt og det skrives side opp og siden ned om hvem som sa hva, hvem som mener det, og ikke minst hvilket parti
Hva er drømmer?
Dette rotløse folkeslaget, med den enorme fantasien har alltid fasinert meg. De lever det som for meg virker som drømmelivet. Uten forpliktelser og de lever av det de elsker å gjøre, ofte omgitt av andre kunstneriske sjeler. De har alltid hatt en tendens til å søke seg sammen, til bestemte steder. Steder som blir som en maurtue myldrende av kreativitet.
Jeg har tidligere skrevet et innlegg etter ønske fra en av mine herlige faste lesere. (Innlegget kan du lese her.) Jeg syns det var en morsom ufordring og resultatet ble veldig bra, så hvorfor ikke gjenta suksessen?
Hvis du reduserer menneskeheten til et småsted med 100 innbyggere og tar hensyn til proporsjonene, når det gjelder alle mennesker og folkeslag på jorden, så ville dette stedet vert satt sammen slik:
Er det store pupper, lange mørke øyevipper og fyldige lepper? Eller handler det om utstråling, indre skjønnhet og sjarm?
Hvorfor er ikke soving en ”godkjent” hobby? Hadde nylig en diskusjon med noen venner om hobbyer: Jeg sa det som det er, nemlig at soving er en av mine største hobbyer. Men så sjokkerende som det enn kan virke, fikk jeg høre at neida, soving er ikke en ordentlig hobby.
Så ligger du der da, på gresset og blotter deg i bikini foran alle naboene. Mens svetten spruter, i et desperat forsøk på å suge til deg så mange som mulig av de få solstrålene den norske sommeren har å by på. Du smører deg inn med et minimalt lag med solkrem, akkurat nok til at du ikke blir hudkreft-rød, 
Når var sist gang du ble skikkelig provosert? Og da mener jeg skikklig provosert. Sånn sende sinte leserbrev, skrike ut, koke over av sinne provosert? Eller har vi blitt så opptatte av å være tolerange at vi ikke lenger lar oss provosere? Tør vi i det hele tatt å bli rykende provosert lenger? Eller er vi for redde for å