Jepp, jeg innser det motstridende i denne overskriften.
Det er omtrent som å si at man er for syk til å gå til legen.
Eller for sulten til å spise.
Men like fullt er det slik jeg har følt det etter jeg kom hjem fra Norge i mars.
For stresset.
Gjesterom, hage og restaurant skal gjøres klar til sesongstart. Det er luking, maling, rydding og vasking. Hagemøbler som trengs å pusses og få et nytt strøk
(mer...)
Jeg har ikke særlig mye stress i hverdagen - iallfall ikke når vi ikke har gjester på pensjonatet vårt - så vanligvis er matlagingen noe jeg kan kose meg med og ta den tid jeg trenger. Når jeg vet at jeg har en travel dag foran meg, hvor det ikke vil bli mye tid til å lage mat, prøver jeg å lage opp noe på forhånd. Denne saftige linsesalaten er god å ha i kjøleskapet til
(mer...)
Jeg klarte ikke å finne noe godt norsk ord for det jeg har gjort i dag og som ga humøret en skikkelig opptur: jeg har vært på vanngymnastikk. I sjøen. I tolv grader.
Og det var bare så utrolig artig og kjennes så vanvittig deilig ut etterpå at jeg er blitt fullstendig hekta!
Må innrømme at jeg var vel tøff før jeg stakk tåa uti vannet: "Jeg er jo norsk, viking, you know! Dessuten tar
(mer...)
Vet ikke hva det er med Hellas, men alt første gang jeg kom hit - og sto i flydøra og ble nesten blendet av det sterke lyset, var det som om en tung kappe skled av meg. Slik har jeg det fortsatt når jeg kommer hjem. Satt på bussen hjem fra flyplassen mandag og kjente hvordan fred og ro fylte kropp og sinn...Og så er det attpåtil vår og mandeltrær i blomst og irrgrønne enger...
(mer...)
Min første erfaring med falafel var fra en gateselger i Kairo. Selvfølgelig var jeg blitt advart mot å spise gatemat, men ettersom jeg på død og liv må gjøre alle erfaringer sjøl - og dessuten var av den oppfatning at jeg ikke egentlig hadde vært i Egypt uten å ha spist falafel på gata, tok jeg utfordringen. Det gikk som det måtte gå...
Denne opplevelsen skremte meg imidlertid ikke fra å prøve igjen. Nå i eget
(mer...)
Det er fortsatt vanvittig kaldt her hos oss. Snøen som kom i forrige uke har riktignok smeltet, men ute henger nye tunge snøskyer som kan løsne når som helst og her blåser en kraftig, isende vind. I morges syntes jeg så synd på gutta mine som må ut og ta bussen i denne kulden (jepp - jeg er blitt helt gresk hønemor!) at jeg laget pannekaker til de til frokost...
Selv er jeg er ute en
(mer...)
I enkelte indianske kulturer (som jeg må innrømme jeg aner ingenting om) er visstnok mennesker knyttet til ulike dyr. Jeg har fått høre (minst to ganger) at jeg er et bjørnemenneske - eller er det slik at jeg er spirituelt knyttet til bjørnen?
Jeg er ikke helt sikker. Men det som er sikkert er at nå om vinteren er det min indre bjørn som råder. Jeg går i hi og dette er mitt naturlige habitat:
(mer...)
Jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å slutte å forbause meg over all den dritten det er lov å selge selv om vi vet at det er giftig, farlig og kreftfremkallende. Jeg synes det er helt for jævlig - pardon my French - at du går på butikken for å handle mat og kommer hjem, i god tro, med varer som er direkte skadelige for kroppen din (for ikke å snakke om miljøet).
(mer...)
Hvis du er like gammel som meg så husker du Pollyanna - jenta som alltid var så flink til å se det positive i absolutt alt!
Jeg elsket Pollyanna-bøkene - tror jeg leste alle sammen flere ganger. Den jeg husker best er den siste - da hun hadde giftet seg og gjorde fortvilte - men alltid like optimistiske - forsøk på å bli den perfekte husmor.
(mer...)