Velkommen til Blopp | Nye bloggere kan melde seg inn her: Legg til blogg. |
|
Månedens bloggfokus: Anne Marie's Verden Jeg er ei vestlandsjente som er bosatt i Oslo. |
Svalene er et fast innslag over Skoledammen om sommeren. Nå er de på plass og i dag føyk de lavt over vannflata slik man sier de skal når det er lavtrykk. Dette er fugleverdenens jetmaskiner, og er vanskelige å fange. Fikk da et par som går an å vise fram, og med tanke på at det var dårlig lys ble det da ikke så gæli.
De tilstedeværende linerlene virka stressa og forstyrra av racerflygerene og tok hyppige pauser på bredden.
I går var det klart for en liten tur i skogen igjen, med nistepakke, kaffe, langline og godbiter.
Rasteplassen vi bruker i dette terrenget er et sted hvor en av nabolagets gardbrukere produserer ved. Der er det masse pinner å kaste, åpent og lyst.
Balder ble påført langline og kunne kose seg med stor aksjonsradius sjøl om han var fastbundet. I tillegg fikk han ei lita treningsøkt der innlærte ferdigheter ble repetert og terpa. Med godbit som mulig belønning gjennomførte
….. gir morgen blød. Så sier noen. Faktum er at dette bildet tok jeg fra vår nordvendte balkong i går kveld (16. mai). Bortsett fra at det er litt beskjært er det akkurat som det kom ut av kameraet.
………..så hadde jeg stått ute nå, og det hadde vært dumt ettersom som det bøtter ned ute.
Når vårblomstene synger på siste verset kommer løvetannen, til ergrelse for den som er nøye med plener. Sjøl synes jeg den er fin. Tar’n med gressklipper’n, men den dukker jo gjerne opp igjen.
Særlig synes jeg den er fin når den opptrer i samla flokk slik som på bildet nederst.
Sikkert provoserende for mange herover at det kommer fint sommer vær på bilde
Jeg har aldri skjult min beundring for Åge Aleksandersen. Jeg hører gjerne på CD’er, jeg ser gjerne på DVD og jeg har reist til Rockefeller for å høre ham å Sambandet flere ganger. I vinter har jeg lest biografien hans og. Sterke saker.
Disse bildene ble tatt på Lunde Sluse under Viser ved Kanalen for 12, 13, 14 år sida da han reiste rundt aleine med
Snøen forsvant i mars, april blei kjølig og dermed fikk vårblomstene lang blomstringstid i år. Hardføre som de er har de stått gjennom snøfall og frostnetter. Fortsatt finnes det steder hvor de er like fine og ikke viser et eneste tegn på å ville visne.
Ei stund sea nå, men livet går sin vante gang, og her er dagsferske bilder av vår vakre gullunge.
En ting er at jeg har fått stå på scena i Kulturbygget på Raufoss sammen med Ole Paus som medlem av Viseklubben Børre. En annen, og enda viktigere sak, er at hver gang vi spiller er det sammen med en av de beste av de beste på sitt instrument i detta landet, Sveinung Hovensjø, bassist pr excellence. Makan til kreativ fyr har jeg aldri vært borti.
Han har en utrolig beroligende effekt på nervøse amatører som meg sjøl,
Dagen i dag kunne ikke vært mer ulik den i går. Ikke ei sky, men en iskald vind som gjorde at jeg angra på at jeg ikke tok votter.
Balder bryr seg ikke om slikt, og trippa lettbeint avgårde innimellom alle bakbeinsløftingene.
Andre morran på rad med snø. Folk irriteres sjøl om de har opplevd snø i mai mange ganger før. Balder og jeg har bestemt oss for å kun bry oss om det vi får gjort noe med, så været gir vi blaffen i og går ut lell.
Det er mye Balder ikke bryr seg om. Han er trent til
Når vi skal gå tur er det to ord som får’n Balder til å uttrykke ekstrem glede. Det er når han hører «ut» eller «tur». Da får han et særdeles uttrykksfullt språk, og kroppsspråk.
En annen handling som frambringer mistanke om tur er når jeg fikler med kamera eller sekken jeg har fotoutstyret i. Det er ikke så rart, for den sekken, eller bare
Den observante observatør vil ha merka seg at antallet ender i Skoledammen har gått kraftig ned i det siste. Det skjer hver vår. Grunnen er sannsynligvis at de søker andre og mer uforstyrrede steder for hekking.
Balder og jeg kom over dette paret i en bekk der Riksveg fire krysser over stien som kommer ned fra Gamlevegen og inn i Vestrumenga. Da Balder oppdaga dem og ble litt for interessert tok de av.
Bjørkefinken ( tror i alle fall det er det til høyre) ser man ikke for ofte. Disse bildene er tatt på lang avstand, men blei brukbare lell. Den relativt mislykka utruginga til venstre er jeg ikke sikker på hva er. Kan være fru Bjørkefink eller en gråspurv. Faktisk ikke verst med tanke på at det sto en og dro i båndet mens jeg tok bilder. De er kraftig beskjært.
Jeg har funnet ut at det er lurt å bruke innstillinga for
Fordelen med den kjølige aprilen har vært at vi har fått ha både blåveis og løvetann adskillig lengere enn jeg kan huske er vanlig. Jeg fotograferte løvetann og et bielignende insekt den 24. mars her på Raufoss, og løvetanna står og blomstrer vakkert fortsatt.
Jeg går sjelden ut uten kamera, og fugler er ei utfordring
Nå som morran er så lys er kameraet alltid med på morraturen i håp om en sjanse til å få bilder av våre bevingede venner. De fleste av dem sitter ikke rolig så lenge at de lar seg fange. Med bikkja i den ene handa og kameraet i den andre blir det litt trælete.
Men i dag satt ei ringdue på en ledning og kurra, og den lot seg ikke affisere av hverken bikkje eller fotograf. Det resulterte i disse
En vakker solskinnsdag med mye uteliv og aktivitet. Tre turer og lek på plenen, så nå er’n sliten.
I august 2005 var vi i Stockholm på langweekend. Der kom vi over denne kunsten som lå i den berømte Strømmen. Ganske så livaktig må jeg si.
Dette er turen vår om morran. Den går vi fast hver dag. Uansett vær, om det er mørkt eller lyst, vi går’n. Her opplever vi masse hver dag.
Fugler synger. Bilister som kjører for fort, som ikke blinker, som sitter og tekster med mobilen gjør den til et spennende foretak hver dag. Her har vi sett flaggspett som har dælja løs på blikkplata på toppen av lyktestolper. Her har vi møtt katter som ikke lar seg skremme av hunder. Her
Såvidt jeg vet er Balder den eneste Shibaen her på Raufoss i alle fall, og vi har møtt mange som har latt seg sjarmere av Balderspretten. Det er ikke ofte jeg får festa det til minnebrikka, men i går lyktes det.
Han hopper rett opp, og han hopper høyt. Faktisk har han vært i høyde med nesa mi. Ikke det at jeg er så lang, men Balder er ikke så stor han heller.
Balder fikk ferten av en hund
Gjør klar for en skikkelig Totenkveld på TV. Marius Beck og Leif Anders Wenzel i The Voice, og Eldar Vågan hos Anne Lindmo.
Det gjelder å ha telefonene klare, så gjør vi en innsats for å få to sønner av Raufoss videre. Marius skal synge «Pumped Up Kicks» av Foster The People, mens Leif Anders skal synge «Pretty Young Thing» av Michael Jackson.
Vi stemmer, krysser fingre og håper det beste for våre to.
Slik ser det ut når slitent barnebarn kommer fra barnehagen og trenger ern pust i bakken. Da er det godt å ha ei stødig barnevakt som passer på at intet vondt skjer med den som er liten og sover.
Sommeren 2004 så det slik ut i en rapsåker ved Lena i Østre Toten, og snart er det slik igjen.
Bildene er tatt med mitt første digitalkamera, en liten sak som heter Samsung Digimax V4. Det blei mange fine bilder med det og.
Noen ganger er man bare heldig. Jeg bruker aldri stativ, så jeg er litt stolt over en del av makrobildene mine. Disse to ble foreviget på terassegulvet i juni 2009.
Det er en del duer også, og det er en fin fugl. Disse to satt ved Korta, like ved jernbaneundergangen ved Baptiskirka, i går og poserte for den som ville fotografere.
Godstolen min står rett ved stuevinduet med flott utsikt og greier. En dag satte denne flua seg godt til rette på utsida av vinduet, og jeg hadde kamera innen rekkevidde. Det er tatt på frihånd med makro, og ble ganske flott om jeg skal si det sjøl.
Inntil denne sommerdagen i 2009 var jeg sikker på at skarven kun var en kystfugl, men her fikk jeg beviset på at det ikke var tilfelle. Ikke det at jeg skjønte hva slags fugl det var med en gang, men ved å legge ut bildene på nett og spørre fikk jeg svar. Seinere samme sommer så vi storskarv like ved inngangen til Ormtjernkampen nasjonalpark.
Dette skal være storskarv, og den oppgis å trives også ved elvemunninger og innsjøer, kriteriet for
I dag var det klart for Biribesøk igjen. Vi skulle egentlig ha drivi litt med spor og slikt, men det er så bløtt i skogen nå at vi bare gikk en tur rundt omkring.
Som vanlig var det koselig å treffes. Kita har nå skjønt at Balder ikke kommer for å flytte hjem igjen, og har slutta helt å sette’n på plass. De to bryr seg ikke om hverandre. Balder og Pippin er foreløpig et risikoprosjekt. Gutter er gutter og
Endene i skoledammen får fra tid til annen besøk av andre fuglearter. For noen år siden tok jeg for eksempel bilder av skarv der.
Måkeskrik er ikke lenger forbeholdt kystbefolkningen. De har for lengst etablert seg på innlandet, og i går stakk dette paret innom Skoledammen for å slappe av litt. Det blir sikkert mye skrik og skrål i en måkeflokk, og da er det fint å komme seg unna til litt roligere omgivelser.
To andriker nekta å flytte på
Som tidligere nevnt og fotografert er det laksand i Skoledammen. Den legger som regel på svøm mot den andre bredden om man dukker opp uanmeldt, men i dag kom jeg næremere enn jeg har vært noen gang.
Jeg vet det har vært flere der, men akkurat i dag var det bare et par som deler Skoledammen med alle stokkendnene og et par kvinandpar.
Presenterer resultatet her som et symbol på at det er mye vakkert i verden og mye å
Mange vi møter påpeker at de synes Balder ser så blid ut, og det kan man jo forstå når man ser dette bildet. Han er blid og fornøyd, elsker å gå tur og er snill som et lam i heimen.
Han maser ikke, han drar ikke i båndet og bjeffing er det fint lite av. Har bare et ord: Drømmebikkje.
Disse fanget jeg på verandarekkverket. De lot seg ikke skremme av en nærgående fotograf.Tatt i august 2008.

Ved et par anledninger har junior, Stian,spurt om jeg kan ta bilder av ham og Marius Beck. Denne gangen tok vi noen i garasjen og oppe i vedstabelen vår.
Skulle Marius bli kjempekjendis etter The Voice kan jeg skryte av å ha bilder av’n i vedstabelen min.
Ikke veit jeg hva som skjer videre i The Voice nå, men blir det avstemning må jo
Disse bildene ble tatt under Roserockfestivalen i Horten sommeren 2004. Det var musikk hele dagen med blant annet denne herren, Klovner i kamp, Gatas Parlament, Farmers Market og som rosinen i pølsa, The Wailers, Bob Marleys band.
Mårratur i kjente spor. Sola prøver å jage skyene i øst mens små, hvite flak faller sakte ut av skyene over hodet på oss. Gutten er i form, og danser lettbent ned i grøfter og opp skråninger.
Denne turen er like betydningsfull for oss begge.
14.april er sjølve sommerdagen, og vi gikk vår vanlige morratur i solskinn, men uten særlig sommer i lufta.
Det er nå likevel deilig med stillheten og fuglesangen på morran. Balder er i flott form, og leser avisen og legger inn leserinnlegg, som han pleier.