Senterpartiet er et parti jeg normalt har liten sympati med. Jeg regner de som hovedarkitektene bak landets mislykkete distrikts- og vegutbyggingspolitikk. Senterpartiets historiske pendanteri der de med milimetermål har passet på at alle grisgrendte strøk skal behandles “likt” har ført til  norsk veiutbygging følger lappeteppeprinsippet, preget av absurde feilprioriteringer. En bru til øya med 200 hundre mennesker og et nedlagt fiskerbruk, en tunnel der til de 50 oppsitterne i fraflyttingsbygda, o.s.v.  Sp er det partiet som ivrigst blokkerer helhetstenkingen og er derfor hovedansvarlig for slikt.

(mer...)

Med det samme vi er i det nasjonalromantiske hjørnet: Dette var et forsøk på å se om det uten å harslere var mulig å få til noe som ikke var alt for teit med utgangspunkt i alle norske klisjeers mor. Det halter sikkert litt, men romantikken er da upåklagelig. 

KVELD.

Dagen var lang, jeg trenger en hvil, men du er her.

Bakken er hard og turen var stri, men du er her.

Du holder meg

(mer...)

En liten reprise fra min poetiske raptus. Denne er vel alltid aktuell? Det er vikltig å ikke bryte normene. En ydmyk liten søknad om å få ta over som 17. Mai-skald etter Wergeland og Bjørnson. Kanskje jeg kan flytte inn i Statens Æresbolig, Grotten, etter hvert?

[for øvrig, så er 17. Mai i heimen vår tradisjonelt dagen for hjemmestekt kylling med potetgull, og masse eggedosis (med en skje cognac eller to), men i år skal bespisningen foregå hos venner]

BRISEN

(mer...)

Det er rart med folk. Vi er sosiale vesener, flokkdyr. Vi er tenkt å fungere sammen med andre av samme art. Det er slik vi er skrudd sammen sies det. Livet leves i togetherness med familie, kollegaer, medpassasjerer og venner. Når vi er sammen har vi det bra… Ja, venner, ja. Det var det jeg hadde tenkt å skrive noen ord om, forhåpentligvis uten at det blir patetisk. 

Jeg  kan best defineres som en sosial enstøing.

Jeg tror det har noe å gjøre med de jobbene jeg har

(mer...)

En artikkel i A-Magasinet for et par uker siden poengterte viktigheten av dødtid. Det er visst slik at det arrangeres kurs i å gjøre ikke noe. Bare sitte ned, la tiden gå, venne seg til å gjøre ingenting. Det nye in-mantraet er visst at det ikke må skje noe produktivt eller fornuftig hele tiden.

Og dermed er jeg midt i tiden igjen, for jeg er flink til akkurat det, innimellom. La tiden flyte mens jeg gjør ingenting. Eller ingenting? Å ligge på sofaen med lukkede øyne og

(mer...)

Det har vært et par fine dager. Sommeren kom plutselig i går, det gjorde godt i kropp og sikkert i sjel også. Varmen bidro til at jeg i går faktisk vare i stand til å jobbe litt ute. Gjøre sånne ting man liksom SKAL gjøre før første mai, kjøre bort hageavfall og annet avfall. Få det til å se sånn noen lunde brukbart ut rundt husene. Det kjentes godt å faktisk kunne bidra med litt fysisk arbeid igjen,

(mer...)

Rettsaken mot den hule mannen har begynt. Jeg har sett på tv et drøyt kvarter i dag, og hørt litt på radio også.

Det var ok å se at oppstarten foregikk i ordentlige former og at sirkuset faktisk uteble, i hvert fall på sakens første dag. (Jeg håper det fortsetter slik. Jeg tror nesten det, men vet jo intet sikkert før jeg ser papiravisene i morgen.)

Det var også greit å se levende bilder av en blek, kald og tilsynelatende personlighetsløs pusling uten mimikk. TV-bildene liksom

(mer...)

Jeg er hjemmeværende for tiden. Noen dager er jeg imidlertid såpass oppegående at jeg kan bidra litt praktisk i heimen, for eksempel stå for dagens innkjøp. Så også i går. Vi må jo ha mat etter påske også. Jeg regnet med at fruen ville sette pris på at jeg fikk det unnagjort, slik at hun slapp å gjøre det selv, etter jobb.

Blant det som måtte handles var poteter. Jeg liker forresten å sjekke hvor varene kommer fra og forsøker å

(mer...)

Alle steder hadde sine originaler, folk som havnet på siden av det konforme. Folk vi la merke til av ulike grunner. Noen tilhørte kategorier som snart er helt forsvunnet p.g.a modernitetens fostervannsdiagnostikk og etter hvert, gentesting. Andre havnet i en outsiderposisjon p.g.a av livets omskiftelige motvinder og oppoverbakker. Andre igjen, pionererne, stlte seg lagelig til for hogg rett og slett gjennom å tørre å være det de var, uavhengig av datidens lave takhøyde. 

Så også i Elverum, som også hadde sin godt tilmålte kvote av originaler.

(mer...)

er det noen der ute som kan fortelle meg hvor det har blitt av kommentarfeltene under innleggene mine? ikke mulig å få feedback…

hva betyr dette: Fatal error: Class ‘ncsHitCounter’ not found in /home/nilssceh/public_html/wp-includes/ncs-classes.php on line 894

(mer...)

Det var ikke så veldig god plass hjemme. Vi ungene delte rom, men det var ikke noe problem, snarere tvert i mot. Jeg husker det som hyggelig, særlig da vi var mindre og vedovnen i hjørnet knitret og kastet dansende lys på veggen. Lyset fra bilene som kjørte ned Sandbakken i sene kvelder lyste også opp rommet på en hyggelig måte. Jeg kan ikke huske gnisninger av noe slag mellom søsknene, man lærer vel

(mer...)

Arbeiderpartiets opptreden i den såkalte etioperbarnsaken fremstår for meg som fullstending uforståelig. Det grenser opp mot hva som det faktisk er mulig å ta inn over seg. Hjerteløst og uforsonlig skal makten trampe på barn, under dekke av at det er rettferdig, all den tid barnas foreldre (visstnok) burde ha visst bedre. 

At Arbeiderpartiet i regjering har inngått en tilbakeføringsavtale med Etiopia er en ting, hårreisende det også i seg selv. Etiopia er en god toppfemkandidat når det gjelder afrikanske verstingland med hensyn til

(mer...)

Jeg har vært nordaførr. Helt nordaførr, nesten. Først med fly. Alta fremsto som en liten by som ikke helt vet hva den vil være, men uuthogde isskulpturer og anleggsgreier skulle visstnok bli fint å se på uka etter, til Finnmarksløpet. Det spiller ingen rolle, for meg er Alta  bare en mellomstasjon. Buss videre, over Sennalandet. Fjellandskap med snø. Uten trær. Skaidi og Porsangerfjorden. Fatima, Magerøya. 71 grader nord går gjennnom Shellstasjonen i Honningsvåg. Det nye Rema 1000 bygget i samme by er plassert på synkegrunn.

(mer...)

Vinterferie. Sola lyser opp snøen. Slutten av februar. Jeg har ikke skrevet på en stund. Har tenkt å gjøre det, men noen ganger sitter orda skikkelig fast. Ideer dukker opp, for så å forsvinne igjen før jeg har fått notert meg hva de egentlig dreide seg om. Andre ganger virker gode ideer helt idiotiske når jeg setter meg ned for å følge de opp. Men årsaken er vel helst det at når mørketiden er som mørkest, holder energien akkurat så vidt til

(mer...)

Når man surfer på nettet snubler man av og til over forunderlige ting. Her er noen bilder som fikk meg til å stoppe opp å tenke litt. Jeg har ingen ære av fotografiene i det hele tatt, utover det at jeg er imponert over det jeg ser. Sånn sett er dette sikkert i grenseland når det gjelder opphavsrett og slikt. Men skitt au, jeg lar det stå til.

De første to bildene er fra Victoria Falls, eller Mosi-oa-Tunya (tordnende røyk) i Zambesi elven som renner på

(mer...)

Det var bursdagen til far min her om dagen. Jeg er ikke alltid like flink til å huske på sånne dager (eller var ikke flink; nå hjelper jo Facebook og mobilkalenderen til med slikt), men  bursdagen til faren min husker jeg i hvert fall, selv om det nå er 12 år siden han døde. Det er rart med det, vi holder alltid fast ved noe.

Han ble dement, far min, det siste klare øyeblikket jeg opplevde fra hans side var da jeg forsto at han hadde

(mer...)

Jeg er over gjennomsnittet glad i musikk, og må vel karakteriseres som en musikkforbruker og musikksamler, om enn ikke helt fanatisk. Jeg foretrekker å ha musikken min på CD, men nå ser det ut som om jeg blir nødt til å melde overgang til vinyl. CDer er jo i ferd med å avgå ved døden. Borte - finito – historiens skraphaug. Jeg liker det ikke i det hele tatt, for jeg er glad i CDene mine.

Jeg kommer aldri til å bli noen spotifystreamer, det er

(mer...)

Ja, ja men, sann.

Det stormer på solen for tiden. Eksploderer mer enn vanlig. Naturfagistene kan sikkert forklare hvorfor mye bedre enn meg, men her er et forsøk: Nordlyset er et fenomen som forekommer når solvinden er kraftigere enn normalt, med store elektriske utladninger som slynger elektrisk ladete partikler mot Jorden. Partiklene er elektroner og protoner som danner lys når de kolliderer med jordas atmosfære. Nordlyset befinner seg i en høyde på mellom

(mer...)

jeg ser at det i ettermiddag er utlyst demonstrasjon mot norges krigsdeltakelse i afghanistan. demonstrasjonen arrangeres av noen få forskrudde islamske fundamentalister, og den er komplementert med facebookside med falske profiler og en trusselvideo på youtube.

ja vel.

jeg ser at mine tidligere elever naturligvis synes at dette er helt håpløst. jeg ser også at så og si alle muslimske stemmer i mediene tar utvetydig avstand fra våset.

jeg vet at vi i de nærmeste dagene kommer til å bli teppebombet med ulike medievinklinger rundt saken. idiotene kommer til å få maksimal

(mer...)

2011 har blitt til 2012. Det er egentlig ingen stor greie, årene er jo bare dager som følger etter hverandre. Dager som av samfunnspraktiske grunner har fått navn, og som når man setter de sammen i et visst antall, danner perioder som også har fått navn. Uker, måneder, kvartaler, år. Men egentlig er det jo bare en uendelig mengde tid som stadig kommer i en ustanselig bølge, og som vi må surfe på så godt vi bare kan.

Det er nettopp det jeg

(mer...)

De meste er klart nå. Jeg har nok spilt annenfiolin i heimen de siste par dagene, men det er vel bare sånn det er. Det som gjenstår nå er å pynte treet, det pleier vi å vente med til etter at ungene har lagt seg. Ferien er i hvert fall kjærkommen for noen og hver av oss, ikke misnt for meg. Høsten har vært strevsom.

Forresten, det er et mysterium hvordan en juletrefot kan bli ødelagt av å ligge uberørt i en eskei kjelleren ett år.

(mer...)

Det er julestemning på jobben for tiden. Elevene er i feriemodus. Det er jo litt vel tidlig at noen tar deltids juleferie allerede nå, men for de som møter opp er det fint. Kapasiteten tillater atde får litt ekstra oppmerksomhet. Vi har planer om å avslutte halvåret med juletre og julesang og nisser og julekaker for alle kulturer. Fredag var det kokosmakronbaketid. Jeg hadde ikke noe direkte med det å gjøre (bortsett fra

(mer...)

Mora mi har vært sjuk i det siste. Slikt skjer jo, plutselig en dag bli vi overrumplet av noe vi ikke vet eksisterer eller i hvert fall aldri har tenkt på at skulle angå oss selv. Hun endte opp med noen uker på sykehus, og var deretter hjemme et par uker mens hun ventet på rehabilitering. Verden er nemlig så viselig innrettet at det faktisk er fullt mulig

(mer...)

Det er travle tider og korte dager. Jeg har tenkt å skrive mange ganger, men har ikke fått rotet meg til å gjøre det. Jeg lurer vel litt på hvorfor jeg gjør det. Kanskje for å sette spor etter meg? Njaeei, jeg vet ikke. Jeg har vel alltid skrevet litt, eller i hvert fall hatt lyst til å skrive.

Men nå for tiden synes jeg ikke helt at jeg

(mer...)

Jeg er glad i både øl og vin. Akevitt og whiskey også. Jeg blir glad når jeg leser at rødvin er sunt for hjertet. og jeg angrer min hang til rødvin når jeg leser at øl motvirker Alzheimer. For kan hende er min alkoholprioritering årsaken til en stadig like dårlig korttidshukommelse?

Nu vel, her er i hvert fall 2 aktuelle alkoholsaker som jeg tillater meg å mene noe om: Regjeringens

(mer...)

Det som følger er litt datadrøs om økonomi og politikk og sånt. Funderinger ut i fra det jeg tror jeg har fått med meg den siste tiden. Det er kan hende mulig å arrestere meg for her har jeg ingen ugjendrivelige henvisninger til harde tall og dokumenterte fakta. Men det er nå slik verden er uansett da:

Politikerne i Hellas har driti seg ut. Derfor har “noen” har utpekt

(mer...)

Seks eldre herrer fra det indre Østland, jeg er en av dem, har vært på Londontur.  Fra torsdag til mandag. Ovale weekender er fine greier. Med litt planlegging og et passende luntetempo kan man rekke mye på 4 dager.

Det finnes jo mange utland å velge mellom, men for min del har valget alltid vært enkelt; litt mot sør og litt mot vest.

(mer...)

Noen av oss på Voksenopplæringen forsøker å gjennomføre at vi en dag i uken har med suppe. Til hverandre. Suppelagingen går på omgang mellom suppehodene, slik at vi egentlig aldri vet hva som venter. Forrige uke var det min tur. 

Den suppen som da ble født kan være midt i blinken for de som har sansen for litt spesiell mat og som ikke nødvendigvis må ha tradisjonell betasuppe på tallerkene nå når høsten har

(mer...)

Da det høsten 2008 ble vedtatt at Arnulf Øverlands tekst “Snehvit er natten, klar og kald” skulle innlemmes i Salmeboka ble jeg så provosert at jeg skrev et innlegg på Roberts Refleksjoner om de simple tjuvraddene i Den Norske Kirke.

Nå gjør de det igjen! Denne gangen er det Nordahl Grieg det går ut over. Nordahl Grieg var ingen kirkens mann. Langt i fra og tvert i mot.

(mer...)

Jeg blir mer og mer forundret over Regjeringens opptreden i kjølvannet av 22/7. Jeg var stolt og fornøyd med håndteringen av de første ukene, men etter hvert har det sneket seg frem en følelse av at Regjeringen egentlig ikke ønsker å få hele sannheten frem. Spesielt den delen av sannheten som setter spørsmålstegn ved ansvarlige myndigheters vedtak og avgjørelser de siste 10 årene. Jeg har

(mer...)

Jeg er ikke spesielt glad i katter. Ustadige dyr, det går ikke an å stole på dem. Ei katte kan ligge og kose seg og male på fanget ditt før den uten forvarsel setter klørne i låret ditt. Katter blir fort kresne; de vil helst ha en annen mat enn det de får. Når de ser en stengt dør skal de på død og liv til den andre siden, de gir seg ikke før de får det slik de vil. Når de så har kommet seg ut (eller inn,

(mer...)

På tur over fjellet til Østerdalen for slakting og cowboyfest stopper vi på butikken ved Evenstad. En landsens butikk med en nedlagt bensinpumpe foran og med det nødvendige sortiment av varer som man må ha i grisgrendte strøk. Vi handler det vi trenger og er på vei ut til bilen igjen da fruen på en eller annet måte får dreid oppmerksomheten min mot noe

(mer...)

VG i Går:

Ja vel.

Hun får det sikkert mye bedre når en knapt skrivekyndig journalist i VG maser og plager henne. Som om hun skulle ha noe med noe å gjøre.

Ei vanlig dame som VG finner det for godt å eksponere for all verden uten at det har den ringeste betydning for den relaterte terrorsaken. Hun setter sikkert stor pris på å få publisert sitater fra Facebookprofilen sin, uinteressant nabosladder og meningsløse opplagtheter

(mer...)

Gårdagen var begivenhetsrik, i hvert fall for meg som er vant til at det ikke skjer alt for mye.

Grisen “vår” ble nemlig slaktet på fredag, og på lørdag var det tid for å sette kursen over fjellet til Østerdalen for praktisere matauk, partere og dele kjøttet. 

Turen går via Sjusjøen og Øvre Åstbru over fjellet og videre ned til Messelt, i strålende høstvær (igjen!). Praktfult utsyn til alle kanter. Jotunheimen kan sees langt mot nord og mot vest

(mer...)

Det er høst. En fin tid å tilbringe dager på hytta. Vi dro på en liten tur på fjellet, litt utenom allfarvei, fruen, jentene og jeg. Og hunden. Septemberfjellet var fint i går. Turen gikk fint for det gamle legemet, ikke vondt noe sted. Det har egentlig kjentes ganske ålreit en ukes tid nå, så jeg satser på at det er fremtiden som

(mer...)

Jeg ser at PST slår til igjen, og det på en forbilledlig måte. De sender nemlig den danske tegneren Knut Westergaard tilbake til Danmark  p.g.a hensynet til mannens sikkerhet. Westergaard er kjent for sine Muhammedtegninger, og han har derfor måttet leve med omfattende sikkerhetstiltak siden tegningene ble publisert. Han skulle nå til Norge i forbindelse med at boka og CD-en «Fortell fra Spania, Tobben!» ble lansert på Litteraturhuset i Oslo i

(mer...)

Jeg har vært og stemt. Jeg har gjort det 16 ganger før, tror jeg, men i dag var en litt spesiell opplevelse allikevel. Jeg har nemlig aldri stått i valgkø før. Det har bare vært å rusle inn, finne avlukket og de for meg riktig(e) sedler, (jeg har alltid visst på forhånd hvilken seddel jeg skulle velge), bli krysset av på listene og rusle ut igjen. Det hele har normalt vært unnagjort på et par minutter.

I år var det annerledes. jeg måtte stå

(mer...)

Sommeren er definitivt slutt. Det ble en våt opplevelse i år også.

Overgangen fra regntid til vinter har ugjenkallelig begynt.

Det var flom i Lågen da skoleåret sluttet og jammen var det ikke oversvømmelser der da jeg kjørte oppover E6 første dag etter ferien også.

Jeg leverer bilen til iraneren på bilvaskeriet, men når jeg har kjørt den hjem trenger den vask på nytt.

Ungenes sykler står ute i regnet, de har stått der i ro i hele sommer, ruster de?

Men gresset gror friskt, uten å bekymre seg for hva gressklipperen egentlig

(mer...)

Vi er midt i en valgkamp.

Fremskrittspartiet mister velgere og er nå nede på 12 prosents opplutning, visstnok den laveste på 12 år. Internt i partiet begynner man å murre; “partilederen må gå“, “Vi må kunne diskutere ledelsespørsmålet”. Når krybba er tom bites som kjent hestene.

Vi er midt i en KOMMUNEvalgkamp. Før valgkampen hendte det som kjent noe som gjorde at de sentrale politikerne la om tonen og bestemte seg for å innta mer tilbaketrukne roller i valgkampen enn

(mer...)

Jeg leser i Dagbladet at fotballtreneren Drillo sa nei takk til å trene det skotske laget Celtic fordi karantenebestemmelsene gjorde at bikkja ikke kunne være med til den andre siden av Nordsjøen. For de som ikke vet det, Celtic er et av de fotballagene i Europa som det virkelig er knyttet prestisje til, med masse historie, kultur og miljø rundt. Blir man tilbudt trenerjobben der sier man vel stort sett ja. Men

(mer...)