Belgisk ale er ofte litt enten eller for min del. Noen er meget gode, mens andre fort kan bli for søte eller for kraftige. Kinn Bøvelen (djevelen på sunnmørsk) havner i den første kategorien. Med 9,5 prosent alkohol er det riktignok ikke en øl for pyser. Alkoholen er også merkbar, men ølet er likevel godt balansert.
Førsteinntrykket av dette
(mer...)
Det er nå snart et år siden jeg
startet prosjektet med å smake meg gjennom 1001 forskjellige øl. Målet for det første året har vært å komme opp i 250 øl, og det målet er nå passert. Topp ti-listen har ikke endret seg så mye
siden sist, men
Mikkeller Black Islay Edition og
Founders Centennial IPA har kommet opp på listen over de beste ølene til nå. Det har kommet noen tilføyelser i bunnen av listen, blant annet
Rise(mer...)
Ikke bare har IPA blitt min nye favorittøltype. Noen av mine absolutte favoritter innen stilen kommer fra norske mikrobryggerier. Forventningene er ekstra høye når jeg prøver en ny norsk håndverks-IPA. Kinn Vestkyst hadde derfor mye å leve opp til. Heldigvis innfridde den også.
Det merkes allerede på lukten at det er snakk om en IPA med kraftig humleprofil. Navnet
(mer...)
Jeg har rukket å smake meg gjennom mange ulike stilarter i løpet av det siste året. En av stilartene jeg ikke har stiftet like godt bekjentskap med er den milde alen. Dette er en mer alkoholsvak ølsort (vanligvis mellom 3 og 4 prosent). Navnet kommer imidlertid fra at dette er et ungt øl som har hatt kort modningstid.
Kinn
(mer...)
I kveld var det lanseringsfest for Kinn bryggeri på Håndverkerstuene i Oslo i kveld. Sjefsbrygger Espen Lothe stilte opp og introduserte ølene som snart blir tilgjengelig gjennom Vinmonopolet. Det var også mulig å smake Manna og Vestkyst fra fat, tappet av Lothe selv.
 |
| Espen |
(mer...)
Tradisjonen med påskeøl har mer eller mindre uteblitt i år. Det er kun Ægir som har laget påskeøl til årets sesong. Av den grunn har jeg ikke lagt noen stor vekt på å smake meg gjennom årets påskeøl (i entall) i god tid før påske.
Ægir Påskesol! er et lyst og lett øl med klar duggfrisk farge og en hvit, men litt kortvarig, skumtopp. Smaken er lett og vårlig og minner om en spennende fusjon av belgisk ale, britisk
(mer...)
Jeg glemmer ofte butikkølet til Nøgne Ø, men Grimstad-bryggeriet har også mye godt øl under den magiske grensen på 4,7 prosent. Nøgne Ø beskriver Blonde som det perfekte gressklipperølet. Selv klipper jeg sjelden gress, så jeg kan ikke gå god for det, men den passer i hvert fall til godt til sjømat. Den nytes også godt alene. Dette er en
(mer...)
Melkestouten ble populær på begynnelsen av 1990-tallet. En melkestout inneholder ikke melk, men laktose, eller melkesukker. Stilarten utviklet seg til søte øl med mindre alkoholmengde enn andre øl. Meningen var at den skulle appellere mer til kvinner.
Left Hand Brewing Co. har laget en variant av den opprinnelige oppskriften fra 1907, men med noe høyere alkoholinnhold på 6 prosent.
Jeg har
skrevet det før, og jeg kan skrive det igjen: jeg er av natur noe skeptisk til
(mer...)
Noen ganger kommer man over helt spesielle øl. De som har vært i Belgia og smakt de lokale gueuze og lambic-variantene, eller smakt på en av Haandbryggeriets
norske varianter, vet at øl er så mye mer enn den tradisjonelle pilsneren. De ekstreme stoutene, slik som
Mikkeller Black og
Nøgne Ø Dark Horizon, strekker ølkonseptet enda lengre i den andre retningen.
Southern Tier Pumking er uten tvil en spesialitetsøl, om så i en litt annen
(mer...)