For tre uker siden hadde jeg og kjæresten Den Store Samboer Samtalen. Eller.. vi har vel hatt den et titalls ganger allerede, men denne gangen var vi helt edru, og det var ikke ment som en spøk. Han skulle reise bort, og jeg hater at folk reiser bort, og plutselig snakket vi altså om at vi ville bo sammen. Det var litt sånn.. “du vet alt jeg har sagt

(mer...)

Vel, jeg gjør ihvertfall det. Det er nemlig bare ved salg at jeg kan handle uten dårlig samvittighet, og dermed er dette høyt oppe på elske-listen min! Right up there med pepsi max og kaffe om morgenen.

Jeg har handlet av Makeup Mekka før, og de har flott kvalitet på varene sine. Og av en eller annen grunn insisterer de på å praktisk talt gi bort varene sine! De tror sikkert at folk alltid handler mer når det er

(mer...)

I dag har frøken klums vasket bunadsskjorta! Helt alene, og helt uten at den ble ødelagt! Wow. Må innrømme at jeg hørte hjerteslagene når jeg åpnet vaskemaskina.. så for meg en grå ball, liksom. Men fin var den, akkurat sånn den skal være. Jeg føler meg som DEN husmora.

Sånn ellers er det ikke mange forberedelser i sikte. Flagget mitt mistet jeg i fjor, og egentlig er det helt greit.

(mer...)

Jeg satt her og tenkte litt på hva jeg vil anse som en del av favorittsminkeproduktene mine, og fant ut at det var verdt å skrive noen innlegg om. Det kan jo hende andre vil ha noen tips, eventuelt er som meg, og syns det er moro å lese om hva folk anbefaler.

Jeg starter med det beste, viktigste og mest fantatsiske. for jeg har funnet Concealeren min, med stor C!

(mer...)

Jeg skrev i forrige innlegg at jeg har fått øynene opp for sminke. Og, ja.. det er vel en underdrivelse.

Jeg har alltid sminket meg. Jeg har nappen øyenbryn, brukt øyenskygge og foundation til hverdags, også litt svart eyeliner til fest. Helt sånn normalt, liksom. Men så kom jeg vel over en blogg en dag, da. Som viste meg alt det utrolige man kan gjøre, og jeg skjønte at sminke faktisk er en slags vitenskap. Det handler om å bedra øyet,

(mer...)

I Lillehammer er det ikke loppemarked hver helg, sånn som jeg hører at det er i Oslo. Neida, her har vi det to ganger i året, vi. Det må da være nok. Men til gjengjeld er det innlandets største loppemarked, og det er virkelig helt fantastiske lopper der. Helt seriøst. Andres søppel er faen meg noen helt nydelig skatter. Folk er gærne.

Forrige helg var det Den Store Loppemarkedshelga, og jeg og min søster stilte opp både lørdag og søndag. Søndag

(mer...)

Jeg har ikke blogget ordentlig på lenge. Veldig lenge. Jeg får liksom automatisk skrivesperre med en gang jeg ser “legg til nytt innlegg”-knappen, og jeg kan sitte og stirre på den blanke siden lenge. Veldig lenge. Jeg har til og med skrivesperre når jeg skal svare på kommentarer, så dette er et ganske alvorlig tilfelle, altså.

Men en del av meg har lyst til å prøve igjen.  Kanskje ikke tenke så mye over hva jeg skriver, sånn i starten, bare finne

(mer...)

Det var den første tirsdagen i ferien min, og jeg var ufattelig fornøyd med å ha laget meg biff med fløtegratinerte poteter helt selv. “De sier at det er bedre å spise grøt sammen, enn biff alene”, skrev jeg på facebook, “men det er jeg neimen ikke helt sikker på!”. Ja, jeg var rett og slett en litt cocky versjon av den single meg. En som helt definitivt ville være alene, og som slett ikke ønsket seg noen kjæreste.

Utover kvelden

(mer...)

I helgen fikk jeg et spørsmål som rystet meg langt inn i hjerteroten. Det kom liksom helt naturlig, som at det var HELT normalt å spørre meg om noe slik.

“Ja du, da, Mirakel. Har du bakt noe til jul enda?”, spurte hun. Og jeg ble så forfjamset at jeg lo rått, før jeg spurte om hun var seriøs. Og det var hun jo. Også ble jeg flau, og fortalte at jeg skal bake pepperkaker med søsknene mine snart, og at

(mer...)

“Hva tegner du?”, spurte jeg.

“En gutt som er lei seg”, svarte han.

“Hvorfor er han lei seg, da?”

“Fordi noen ler, men det er ingen som har sagt noe morsomt”, sa han.

Han forklarer det på den vakreste, såreste, vondeste måten. Akkurat slik det er. Vi skulle hørt mye mer på barn, for de vet så mye om livet. Og vi skulle husket at de hører oss hele tiden. Når vi ler fordi de har gjort noe søtt, så er det ikke sikkert

(mer...)

“Dagen kommer, og dagen går”, sa pappa, “Uansett om den er god eller dårlig, så vil timene gå, og til slutt er den over.”

Kloke pappa’n min, det er jo så sant. Og noen ganger kan det være en veldig god tanke!

(mer...)

Han: “Du er søt, du”.

Jeg: “Jeg er sær, jeg.”

Han: “Ja, det er du og.”

Jeg: “Ja.. jeg er glad du ikke blir lett flau over ting, for jeg vet at ikke alle hadde taklet å være kjæresten min sånn sett. Jeg eier ikke skam!”

Han: “Men det er jo det som gjør deg så flott!”

Ekte kjærlighet, folkens. Som tatt ut av en film! Han liker meg ikke på tross av at jeg er rar, han liker meg litt FORDI jeg er det!

(mer...)

Etter tre måneder med kjæreste, så har jeg da gjort meg noen tanker om hva som er bra med det. For jeg har sikkert skrevet et hundretalls lister om hvorfor det er stas å være singel, og nå er det altså på tide å gå til den andre siden. Uhu. (de av dere som kjenner meg som den evig single damen jeg tross alt egentlig er.. dere skjønner hvor stort dette er!)

Ti grunner til at det er fint

(mer...)

Jeg vet ikke hvilken jeg liker best.

Det første fordi jeg erklærer at jeg elsker meg selv. Eller det andre fordi det handler om noe jeg har funnet ut i det siste, men som jeg ikke tør å si.

http://www.facebook.com/mittbudskap

(mer...)

Jeg er kjent som “pysa” blant barna på jobb, og det er slett ikke helt urettferdig. For, ja.. jeg er redd for det aller meste her i livet. Jeg må gå unna når barna klatrer i klatretreet, jeg må tvinge meg selv til å ikke si “vær forsiktig nå, da!” hvert femte minutt, og jeg er fortsatt ikke helt trygg på mørket.

Men det var verre før. Som liten var jeg nemlig redd for det aller, aller, aller meste.

(mer...)

På søndag var det dåp for det elskede tantebarnet mitt. Jeg har forberedt meg hele uka, og i helgen sov jeg dårlig. Veldig dårlig. Jeg la meg blant annet klokken kvart på ti på lørdag, sånn at jeg skulle bli opplagt til den store dagen. Også våknet jeg klokken tre om natten og var bekymret. Men, ja.. dåp er stort! Og det å være fadder er enda større! Og det å BÆRE er kanskje noe av det største jeg har

(mer...)

Nå sitter jeg ute på den perfekte, lille verandaen min. Jeg har kaffe, røyk, penn og papir. Byen har våknet mens jeg har vært her. Fra å være nesten helt stille, til å bli full av lyder. Butikker åpner, biler kjører, mennesker går forbi. Det er flere enn meg som er våkne tidlig.

Dere lurer kanskje på hva jeg bruker penn og papir til? Skal jeg skrive romantiske dikt, kjærlighetsbrev, mine memoarer, kanskje? Åneida. Lønn kom i går, og i dag

(mer...)

Siden jeg ikke har vært kjæreste siden mine glade studiedager for fem-seks år siden, så er det en ganske ny opplevelse å plutselig være sammen med en gutt. Sånn på ordentlig. Jeg ser at jeg er en ganske annerledes jente nå enn da jeg var sammen med Eksen, og jeg tror både jeg og resten av verden takker gud for det. Det ville ikke gjort noen noe godt hvis jeg hadde vært like grusomt usikker som jeg var den gangen. Men

(mer...)

Jeg har blitt en kjæreste. Jeg har fått en gutt, en ordentlig snill gutt, og han liker meg. Han liker MEG! Han syns at jeg er morsom, og pen, og han vil være kjæresten min. Han vil skrive det på facebook, han vil ha meg med i bryllup, og han vil holde hender når vi går i byen. På dagen.

Han liker hendene mine, den lille føflekken jeg har under øyet mitt, og han elsker at jeg smiler meg hele ansiktet mitt

(mer...)