Vet ikke helt hva jeg skal si om dagen. Det er mye indre kaos, stress, uro. Når det er sånn, så går selvsagt utover maten. Jeg er matlei, samtidig som kroppen hele tiden suger etter mat. Utrolig frustrerende. Det har gått veldig dårlig den siste uken, og jeg har ikke klart å hente meghelt inn igjen. Det drar meg selvsagt enda lengre ned. Jeg blir ikke liggende nede, det er bare så vanskelig å holde seg oppreist. De to ukene

(mer...)

I går hadde jeg tidenes 17.mai feiring kan dere tro.  Nrk, ullpledd, pc og cottage cheez med kokos yoghurt. Og pepsi max så klart. I grunnen så holder det i massevis å glane på tv, får 17.mai følelse av det altså. På den måten slipper jeg å vandre rundt flokken av mennesker som hygger seg sammen med sine, kø, å fryse, og ikke minst, jeg slipper å høre på korps. For mange er korps et must på den dagen, og

(mer...)

Denne dagen er ikke lengre hva den en gang var, for min del. Da jeg var lita gledet jeg meg selvsagt masse til 17.mai, i all hovedsak fordi da kunne jeg spise masse is. Det er vel først og fremst det alle barn gleder seg mest til ved denne dagen. Å gå i tog var blandende følelser, det kom jo selvsagt an på været også, ikke mye kjekt å traske byen rundt når regnet pøset ned i uhorvelige mengder. Men

(mer...)

I går fikk jeg det som alle som sliter psykisk synes er kjekkest å lese, en epikrise. En epikrise fra det to-ukers oppholdet jeg hadde på Modum nå. Den var ikke så lang denne gangen, men det stod det nødvendigste så klart. Det var ikke noe som overrasket meg denne gangen hvertfall, sist gang fikk jeg jo gjennom epikrisen, fastslått at jeg hadde fått diagnosen emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Utrolig nok står fortsatt bipolar i journalen min, så den må jeg

(mer...)

I gårsdagens innlegg fikk jeg er kommentar fra Eva Jacobsen, hvor hun oppfordret meg til å skrive mer om hvordan det oppleves å bytte behandler. Eva har forøvrig både en blogg, og har nylig opprette “Din psykolog online“.

Nå er ikke jeg den som har hatt lengst fartstid innenfor behandling. Jeg har “kun” vært innenfor behandlingsapparatet siden 2006, og fra mars 2008, fram til januar 2009 var jeg uten behandling. Altså, rundt 5 år totalt, av 17 år. Det

(mer...)

Jeg har, helst siden jeg fikk vite at jeg får ny behandler, vært spent på denne timen her. Ikke spent som i gledet meg, men gruet meg, kjent på savn i forhold til min tidligere behandler, at jeg ikke mere skulle hos han. Spent på hvordan den nye var, hvordan hun jobber, hvordan timene blir lagt opp og den pakka der. Bare det å sitte på venterommet, eller kroken som det er her nede, og vite at det ikke var

(mer...)

De spiseforstyrra tankene og oppfatningene tar fortsatt veldig stor plass i meg, til tross for en god del å i behandling. Selv om jeg har god innsikt i sykdommen, til tross for at jeg har lært vanvittig mye av å være i behandling, selv om jeg har lært hvordan tanker og mønster fortoner seg, så sitter fortsatt veldig mye igjen. Det aller vanskeligste er fortsatt aksept av egen kropp. Jeg har vanskelig for å godta det jeg ser i speilet.

(mer...)

Da jeg var på Modum, så hadde vi faktisk et par timer undervisning om seksualitet. Litt sånn generelt, om spiseforstyrrelser og seksualitet og om kjærlighetshormonet oxytocin. Ganske interessante timer kan du si..Spiseforstyrrede har jo et vanskelig forhold til kropp, og for mange kan det også bety at det blir problematisk med alt som omhandler seksualitet. Vanskelig for å vise kropp, vanskelig når andre skal se eller ta på kroppen. Når man er usikker på seg selv, når man misliker kroppen

(mer...)

Tusen takk for atter fine tilbakemeldinger på innlegget i går. Poenget mitt var altså ikke å hanke inn enda flere fine tilbakemeldinger fra dere, men å lufte tanker og hvordan jeg tenker over dette. Dere er fine ♥

Det er litt tungt om dagen, selv om jeg hangler meg opp etter å ha fallt, så føles det bare ikke bra nok ut. Jeg glemmer liksom hele tiden det derre “Ett skritt om gangen” uttrykket. Det går seg vel til, alt er

(mer...)

Etter at jeg lettet på sløret, fortalte det jeg aldri trodde jeg noensinne kom til å fortelle til noen, så er ting blitt vanskelig. Tåken som har tilsløret tankene mine i så mange år har begynt å tynnes ut. Det forbudte stiger opp, gir meg bilder i hodet som jeg på ingen måte har lyst til å se. Fortvilt prøver jeg å skyve dem vekk, slik jeg alltid har gjort. Jeg har aldri villet seg dem, og jeg vil ikke

(mer...)

Atter en gang må jeg prate litt om følelser. Det var selvsagt mye snakk om følelser på oppholdene jeg hadde på Modum, og man kan vel aldri bli ferdig utlært på det området. Føleser bærer vi med oss hele tiden, men vet du om deres funksjoner? La meg få dele med dere en del av foredraget min behandler hadde den ene dagen jeg var der nå sist.

Irritasjon og sinne : Frustrert, ergret, irritert, opphisset, oppbrakt og hissig. Sint, aggressiv, forbannet

(mer...)

Jeg har mange jeg ønsker å si tusen takk til. Folk som på en eller annen måte har betydd mye for meg. Siden mange av dere leser bloggen min fast, og legger igjen så utrolig fine tilbakemeldinger til med. Dere er fantastiske, alle sammen. Jeg setter utrolig stor pris på dere alle sammen. Takk.

Vennene min som selv er i samme, eller lignende situasjon selv. Jeg vil takke dere for at dere på en eller annet måte har gitt av dere

(mer...)

Trenger man å tilgi overgripere? Trenger man å tilgi noen som har såret en hardt og brutalt? Noen som har tråkket over dine grenser på noen måte? Noen som har fått deg med på noe du ikke ville? Noe som har gitt deg konsekvenser i ettertid. Noen som sviktet deg når du trengte det som mest? Noen som har ødelagt noe i deg? Må man tilgi andre?

Det er sikkert individuelt hva man har behov for å legge lokk på, for

(mer...)

Sengtøyet er revet av, kofferten er pakket, frokosten er inntatt. Da er det atter en gang snart tid for å ta farvel med Modum. Det har blitt mange avskjeder denne gangen også, det startet allerede forrige uke, da hun ene i gruppen min reiste hjem. Den neste reiste på onsdag, enda to til på fredag, og en i går. Vi er tre som reiser i dag. Samtidig har jeg fått sagt farvel til to av jentene på den andre gruppen,

(mer...)

“Posttraumatisk stresslidelse (PTSD ) er en alvorlig angstlidelse som kan utvikle seg etter eksponering for en hendelse som føre til psykiske traumer. Denne hendelsen kan innebære en trussel om død for seg selv eller andre, eller til ens egen eller andres fysiske, seksuelle eller psykiske integritet. Denne trusselen oppleves som overveldende i forhold til den enkeltes evne til å mestre situasjonen. Som et resultat av psykologiske traumer er PTSD sjeldnere og mer varig enn det man vanligvis ser som akutte

(mer...)

Vi har nå hatt vår siste fellesundervisning her, og vi har pratet om målsetting for de neste 8 månedene fram i tid. Vi har fått vite at vi skal inn igjen i 5 dager i januar, så det blir ikke et helt år, de tok utgangspunkt i utskrivelsen i januar. Det er ikke alltid like lett å sette seg opp mål synes jeg, for jeg, og mange andre spiseforstyrrede også, er gjerne blind på seg selv, men kan se lettere

(mer...)

Jeg må bare ærlig innrømme at jeg er fryktelig dårlig på å be om hjelp når jeg trenger det. Nå tenker jeg altså i forhold til mine problemer. Jeg brukte veldig mange år på å i det hele tatt oppsøke hjelp for å komme i behandling. Jeg har vel kanskje vært redd for å ikke bli tatt på alvor, ikke bli trodd, fordi jeg hele veien har klart å fungere ganske så optimalt i hverdagen. Jeg husker at jeg nevnte

(mer...)

Jer merker hvor mye humøret svinger fra dag til dag her. Fra time til time. Dagen starte helt ok i grunnen, men den første gruppetimen vi hadde var litt langtekkelig for min del. Samtidig ga den meg et lite innblikk rundt spiseforstyrrelsen min, hvordan ting er nå. Jeg vet jo selvsagt hvordan det er, men jeg så liksom hvor mange punkter jeg fortsatt holder fast ved. Når en god del ting går på autopilot, så får jeg heller ikke tatt

(mer...)

I følge værvarselet på tlf min, så er det 16 grader her i dag. Knall sol på skyfri himmel. Desidert den fineste dagen vi har hatt her så langt. I tillegg er det fri, og da er det ikke noe som skjer her. Så da kunne vi jo ikke bare sitte inne og se på at sola skinte så flott og fin ute. 4 stykk av oss stakk avgårde på en lang sykkeltur, opp til noen gruver et stykke unna

(mer...)

Atter en dag er over her. Ikke hatt noen timer med behandleren min i dag, men har hatt en time med mindfulness igjen. Fikk ikke så mye utbytte av det denne gangen, følte jeg ramlet ut ofte, tankene vandret rundt, og jeg klarte ikke helt å være her og nå. Vi lå der i over en halv time og fulgte instruksene fra hun som hadde timen med oss. Jeg syntes timen i dag var veldig langtekkelig, jeg kjedet meg nesten

(mer...)

Dette her har vært en veldig stille og rolig helg. Men det er i grunnen sånn det alltid har vært her. Null på programmet, vi har kun måltidene å forholde oss til. Mye dødtid egentlig, men jeg prøver å nyte tiden her. Heldigvis har det vært knallvær hele helgen, så jeg har tilbringt en del tid ute. Både sittet ute i sola og lest bok, gått meg turer, og tatt bilder. Jeg har selvsagt også fått trent litt, selv om

(mer...)

Jeg kjenner at det er litt godt at det er helg nå, at jeg kan slappe av. Uka som har gått har vært veldig intens synes jeg. Vi har jo ikke mye tid her nå, og det er ikke mye program, så det virker som at de skyter rett i heksegryta med det samme, straight to the point. Det har, hvertfall for min del, vært mye emosjonelt, veldig touchy temaer. Det er vanskelig å sitte i undervisningen av og til,

(mer...)

Jeg nevnte i går at jeg fikk en fikk en oppgave av behandleren min.  Jeg skulle fylle ut to skjemaer, et i forhold til spiseforstyrrelsen, og et i forhold til traumer. Der går på dette med selvmedfølelse. Igjen vil jeg gjerne dele med dere, så kan dere også registrere for dere selv.

Legg merke til hva du sier til deg selv.

“Med medfølende tanker mener vi tanker du sier til deg selv som viser deg respekt og gir deg støtte”

Sammenlign tanker

(mer...)

Selvmedfølelse er noe jeg virkelig sliter med å kjenne på. Det er alltid enklere å ha medfølelse for andre, selv om de kan være i samme situasjon som jeg er i. Jeg har medfølelse for andre som sliter med en spiseforstyrrelse. Det er veldig ofte trist å lese andres historie, hva de har gjennomgått, om deres tunge dager. Jeg synes det er trist å lese om andre som sitter timevis å spiser og spiser for så å kaste opp, for

(mer...)

“En hendelse utover vanlig erfaring som ville vært en påkjenning for nesten enhver. En trussel mot fysisk eller psykisk integritet, eller å være vitne til at en annen utsettes for dette. Traume = sår (krise: subjektivt, en indre ubalanse) Hendelse som overgår personens kapasitet til å integrere.”

Type 1 traume:

Enkelthendelser, akutt livstrussel, uventet.

Tilfeldige traumer: trafikkulykker, yrkesrelaterte traumer (politi, brannmann), industri ulykker, kortvarige naturkatastrofer.

Menneskeskapte traumer: kriminalitet, fysisk vold, seksuelle eller fysiske fornærmelser, bevæpnet ran, husbråk.

Type 2 traume:

Gjentatte, vedvarende, uforutsigbar

(mer...)

Snart er programmet for første dag over, de to neste måltidene står selvsagt igjen, men sånn utenom det er det ikke mer i dag. I grunnen synes jeg det har vært nok for i dag, så det er greit at det ikke er mer nå. Som jeg skrev i går så er det veldig koselig å treffe igjen alle sammen. Det var digg å kunne slenge i sofaen, og bare sitte der sammen og se tv. Som vanlig var jeg

(mer...)

Jeg hadde sett for meg at dagens kurs økt skulle bli litt mer krevende enn gårsdagen, men faktisk så synes jeg det var veldig bra. Fokuset var på det kognitive store deler av dagen. Meget lærerikt og interessant. Det ble 3 runder med rollespill i dag også. Så nå har vi hatt en helg hvor vi har fått øvd på å være hjelpesøker (f.eks pasient/klient), hjelper (f.eks behandler) og observatør av samtale mellom de på. Nå kan jeg nesten bli

(mer...)

Jeg hadde sett for meg at dette kunne bli en litt lang dag. Kurs i IKS sine fine lokaler fra kl.11-17. Da jeg leste gjennom programmet så kjente jeg at det knøt seg litt i meg da jeg så at det stod rollespill. Det er, for å være helt ærlig, ikke noe jeg er så veldig glad i. Men her var det ikke noe valg, for størstedelen av kurset bestod av rollespill i litt ulike varianter. Vi var ikke mange

(mer...)

Nei, jeg snakker ikke om meg selv her. Skjønt jeg er kanskje flink innimellom jeg også. Behandleren min derimot liker ikke at jeg skal kategorisere meg selv som enten flink eller dårlig utifra ting jeg gjør..Han har kanskje rett, sånn egentlig..Ganske irriterende egentlig, når det han sier er riktig. Likevel må jeg jo av og til klappe meg selv på skulderen, uavhengig av hva han sier. Nå er han jo heller ikke behandleren min lengre. Frekt.

I dag har jeg derimot

(mer...)

Nettverket her jeg befinner meg er mer ustabilt enn mitt humør er på det verste, får jeg vet ordet av det så går det fra meget bra til gå rett i kjelleren. Tilstede…BORTE. Dette her skjer hver gang jeg er her på besøk, lurer på om nettverket påvirkes av meg…Jeg får hvertfall derfor bare skrive et aldri så lite kjapt innlegg her. Ikke at jeg har så fordømt mye å fortelle dere. Godt å være vekk fra Molde, å være

(mer...)

Halve dagen har gått med til å kjenne på at ræva sakte men sikkert gikk fra å være høyst levende, til det var hakket før den avgikk med døden. Jepps, denne kroppen har vært på reise gjennom halve Norge igjen. Jeg hadde i det minste sett for meg en rolig tur. Det var visst litt for mye å håpe på ja. En skokk med barnehagebarn kom på bussen 10 min. etter avgang. Og gjett hva? Jo, de stimet seg selvsagt

(mer...)

Jeg knytter meg veldig fort til mennesker, på mange måter. Jeg er åpen og utadvendt som person, og har ikke problemer med å dele ting som for mange andre kan være vanskelig å dele. Nå skriver jo jeg også en blogg om min lidelse, det ligger her sånn at hvem som helst kan komme innim for å lese, det har også bidratt til at det har vært mye enklere for meg å dele mine erfaringer og opplevelser. Selvsagt setter jeg

(mer...)

Skal man bli friskere, i det hele tatt komme noen vei, så er man faktisk nødt til å gi av seg selv. Man er nødt til å jobbe imot sykdommen, om sykdommen er av det slaget av man faktisk kan gjøre noe selv for å bli friskere. Med støtte og hjelp så klart. Er du ikke villig til å prøve, så kommer du ingen vei. Ingen andre kan gjøre jobben for deg, men de kan være med deg på veien.

(mer...)

Det er et spørsmål jeg har fått en del ganger. Hva gjør at jeg holder ut, når jeg faktisk klarer å holde ut. Hva som holder meg fra å overspise og kaste opp. Hva gjør jeg når suget etter en overspising med påfølgende oppkast melder seg. Hva gjør jeg for å holde ut uten å ty til oppkast. Jeg vet at mange ønsker svar på det, eller råd. Mange som befinner seg i samme situasjon som jeg var, og fortsatt

(mer...)

Om en uke fra nå så befinner denne skrotten seg i Oslo, the big city. Vekk fra lille grå Molde. Det er snart tid for boosteroppholdet på Modum. Jeg skal ikke lyve på meg og si at tiden har gått fort siden januar, for det har den langt ifra gjort. Men nå er jeg der snart igjen, og jeg gleder meg skikkelig. Denne gangen er det hvertfall ikke skummelt å reise, nå vet jeg jo hva jeg går til. Regner

(mer...)

Har du lagt merke til hvor mye reklame det til stadighet er på forsiden av vg.nett? I ukeblader, tv-reklamer. Ned i vekt, ned i vekt, ned i vekt. Og i blogger ikke minst. Gjør slik eller sånn, gjør du ikke det, så slutt å syt og klag på manglende framgang. “Hvem ønsker seg vel ikke en sånn mage, eller en slik rumpe? Dra deg på trening!!! Kutt ut sjokolade, ellers har du ingenting å klage over!!!!” Jeg har sett nok

(mer...)

Jeg har brukt mange mange år på å fordøye hemmeligheten jeg aldri har delt med noen, prøvd å slette den fra minnet, skjøvet den vekk så snart den har dukket opp, forbannet meg selv opp og ned i mente, lovet dyrt og hellig på å aldri fortelle det til noen, noen gang. Den tanken endret seg litt mens jeg var på Modum, fordi noen sa noe. Det fikk meg til å ville prate med en person, men muligheten kom liksom

(mer...)

Denne påska har vært utrolig sittestillende. Været har vært så ustabilt at det har vært nådeløst. Når sola endelig dukket opp, så håpet vi at det kanskje nå kunne bli en fin dag, men 10 minutter etterpå så lavet det ned igjen, og en skulle ikke tro at sola nylig stod på himmelen og skinte sine lyse stråler. Foruten den dagen jeg reiste fra Molde, så kom jeg meg ut en bitteliten tur på lørdagen. Det føles som jeg har

(mer...)

Mange ganger skulle jeg så inderlig ønske at det gikk an å dra tilbake til fortiden og slette visse hendelser, og jeg er nok ikke den eneste som skulle ønske det var mulig. Når jeg ikke kan reise tilbake i tiden for å slette, så prøver jeg å heller å slette enkelte minner. Skyver dem lengre og lengre bak, i håp om at de til slutt vil bli slettet. Sånn helt av seg selv, eller at de blir erklært død

(mer...)

I dag fikk jeg endelig vaklet kroppen ut av døra for å få litt frisk luft, og ga kroppen litt fart. Jeg har vel ikke beveget meg så mye siden onsdag. Kroppen hadde nesten glemt hvordan den skulle bevege seg. Det har ikke fristet særlig å gå ut i disse påskedagene, for man vet jo aldri når snøen plutselig lander i hodet på en. Sol ett øyeblikket, og før du rekker å blunke for deg, så blir du dynket i

(mer...)