Blopp Nordisk Blogg oversikt
Bli medlem og meld inn din Blogg
Velkommen til Blopp | Nye bloggere kan melde seg inn her: Legg til blogg. |
|
Månedens bloggfokus: Anne Marie's Verden Jeg er ei vestlandsjente som er bosatt i Oslo. |
Så har den internasjonale ME-dagen gått bloggen forbi. Og så var det 17. mai som ble tilbragt her hjemme med noen andre venner som også må ta det med ro. En deilig dag, men uten noen hilsen her på bloggen. Og ikke noen tog eller barnelatter. Ei heller så grønt som i fjor.
Som mange
Nå har den nye automatiske støvsugeren vært i hus noen dager. Foreløpig er jeg veldig fornøyd.
Den første dagen var jeg litt lang i maska. Den gikk seg bort rett som det var, og rotet seg inn mellom stolben – og kom seg ikke ut igjen… Jeg måtte fotfølge den og «hjelpe» den rett som det var. Da ble det jo ikke mye avstressende…
Men så slo jeg på funksjonen
Heldigvis hadde vi husket å lukke døren til hønsehuset da vi dro ut i går. For da vi kom hjem, traff vi reven like bortenfor gården. Vi humret litt, kjørte noen meter til … og der sto det likegodt en stor elg og så etter reven også. Herlig! Da vi kom, snudde den seg og holdt våkent øye med oss.
–
Kort etter dukket det opp
Men kanskje ikke av den grunn du tror. Vi har nemlig en hage full av hundehår! Både Umah og Kira røyter friskt i perioder. Og dette blir ikke bare til hybelkaniner her inne, men også utendørs. Kan vi kalle dem frittgående?
De er i hvertfall populære på denne tiden av året. Det er mange forskjellige fugler som ønsker å polstre redene sine med deilig ull. Og nå vet vi at vi har grønnsisik rede et sted i nærheten også
Lønne har begynt å blomstre. Ganske snart vil det være summende fullt av humler der oppe.
–
Og det er mer blomstring:
- «Se!», sa jeg fra stolen min. Vi var ute på tur.
- «Det ser ut som om elgen har tredd elgskit ned på greinene!»
–
Og sånn så de ut også. I hvertfall noen av dem, på avstand og fra den vinkelen jeg satt. Andre så ut som slike SuperLangbein-peanøtter som var tredd så fint innpå her og der. Atter andre var bare uformelige. Og alle
Nå flyr han fra kasse til kasse for å bestemme seg for hvilke han skal okkupere til hunnene kommer etter. Han vurderer vel sin form og sin iver… Skal jeg ha en dame eller to?
Så utrolig vakker han er der han spekulerer og funderer 
. Det blir vel å tenke dobbelt opp det. Og det må de nok om de skal
Har du tenkt over det noen gang? At det spirer og gror også i vannene våre på denne tiden av året?
Vannplanter har også sin sommer, høst, vinter og vår. Isen forsvinner, lyset kommer til og nå kommer de opp av gjørmen på nytt.
Jeg fikk egentlig assosiasjoner til små soldater og ventet nesten
Jeg har fyllt ut alle skjema. Er det noen som husker hvor man sender dem? Vi vil ikke ha sviknott i år, nemlig.
Vilje har aldri vært så fin i pelsen som i år. Hun har mye av vinterpelsen igjen enda, så den forsvinner jo naturlig. Men at det praktfulle manen skal bli borte på grunn av knottallergi igjen, gjør aldeles vondt. Vi nekter!! Vi vil ikke ha kløe!!
Så hvis noen
Det var stille på gården i går, uten gobblingen til Blåmann. Jeg savner ham. Han voktet hønsehuset på ypperste vis der han fyllte hele døren med sin imponerende kropp. Du kom ikke forbi der, utenfor biteavstand!
Vi fikk oss imidlertid en skikkelig aha-opplevelse da vi avlivet ham. Opprinnelig var jo disse kalkunene matauk. Selv om Blåmann var ment å bli igjen som avlsdyr og jeg var veldig glad
Sånn ca omtrentlig etter jul, begynte vi så smått med vaskerommet. Og så har jeg holdt på jevnlig med noen planker om gangen, et skap her, litt rydding der og så maling både her og der. Bare litt om gangen og med lange pauser.
Etter en stund blir det nesten uutholdelig at det tar så lang tid!! Og det ble uansett en litt tøff økt til slutt. Når vannet var slått av og man trengte å komme i mål før klesvasken hopet
I dag ble det siste dagen for Blåmann. Etter at han først begynte å bli småsint, utviklet han seg raskt til å bli en skikkelig skummel sinnatagg. Vi prøvde å introdusere ham for selskap, men da ble alt bare verre. Ingen hadde det bra.
Så da måtte vi ta beslutningen om å slite oss gjennom en hel masse arbeid og stress – som sannsynligvis ikke ville være vellykket for verken folk eller fugl - eller å la gå.. Når noen i den grad ikke har det noe godt, er
«Blåmann beit meg!! Se!!», sa jeg en smule opprørt til min kjære som sto og vasket bilen. Han på sin side klarte ikke på noe vis å skjule at han holdt på å sprute ut i latter. «Neimen, SE!!» sa jeg litt høyere og holdt opp den blødende tommelen i tilfelle han ikke hadde fått med seg at dette var alvor. «Det er slettes ikke
I Norge har vi i hovedsak bare fem dagsommerfuglarter som overvintrer som sommerfugl. De andre overvintrer som egg, larve eller puppe – eller noen av dem trekker. De fem som overvintrer heter: Dagpåfugløye, Neslesommerfugl, Sitronsommerfugl, Hvit C og Sørgekåpe (les mer her).
I dag traff vi på en av dem. Hvit C (Polygonia c-album). I år har jeg sett flere av disse før jeg i det hele tatt har sett den første neslesommerfuglen, som ellers er den jeg
Det er ikke mange fuglene igjen på foringsplassen nå. Småfuglene begynner å bli travelt opptatt andre plasser og er bare såvidt innom i ny og ne. De «store» er her og rydder en del. Nøtteskrika, skjæra og til og med kråka. Hun er ikke så ofte her ellers.
Vi har hatt mye besøk av ekornet nå på tampen av foringen. Den har tømt de siste fett-bollene våre. Det er så trist når foringen er over for denne gang. Men nå er
I kveld hørte vi kattugla da vi var ute hos hestene i ellevetiden. Litt av en lyd, dette. Hun var på vingene og dessverre fikk jeg ikke tatt henne opp da hun var nærmere. Så skru opp lyden på videoen.
–
I følge gammel overtro varslet det død om kattugla ropte kle-hvitt nært gården. Det betydde at noen i husstanden snart skulle kles i hvitt likklede. Men ropte hun to-vitt betydde det visstnok lykke.
Jeg må innrømme
Tenk – så har paddene kommet frem også. Da er det i hvertfall slutt på vinteren. Det er bare å begynne å følge med når man beveger seg rundtomkring, nå er det liv overalt. Denne var virkelig ikke lett å se i sanda.
Du ser forresten skyggen av meg i profil mot himmelen i øyet dens. Det må jo være nesten like bra som å kysse en frosk? Å speile seg i en padde, mener jeg?
Det er herlig når våren kommer så fort at det blir mange innlegg på samme dagen. Jeg minner om at dere kan titte innom «Vårtegn 2012» hvis dere vil se vårtegnene samlet og sammenlignet år for år.
Og nå kommer altså hvitveisen også . Kjempedeilig!!! Jeg fikk kjempelyst til å klemme fingrene nedi og plukke dem opp med lengst mulig stilk. Sånn man gjør for å få en fin bukett, men ikke så langt
«Forbi» i vertikal forstand. Den lå på en god oppstrøm rett utenfor stuevinduene våre og kom liksom nedenfra, steg forbi og rett opp til den forsvant inn i skylaget høyt der oppe. Jeg var batteritom på kameraet, og innen jeg fikk hentet nødbatteri (ikkeoppladbare) var den kommet nesten helt opp til skyene. Jeg rakk ett bilde før den ble slukt av alt det grå.
Jeg fikk helt sug i magen. Tenk for en følelse det må være!!! For bare sekunder siden
Det har blitt lett, relativt økonomisk overkommelig og er veldig trivelig å følge med fuglene våre på kamera. Vi har ikke kommet så langt enda, rett og slett fordi vi ikke har rukket det. Men når jeg planlegger, tar jeg en titt innom retningslinjer for bruk av kamera i fuglereir. Og tenkte det kunne være greit å nevne det såvidt igjen. Det er så lett å
I dag fikk jeg filmet storspoven – det vil si tatt opp lyden dens – der et par lå og flørtet i luftrommet over Vikvarvet.
Storspovene er trekkfugler. De ankommer hekkeplassene på sørlandet i mars/april. Det er ikke mange dagene siden jeg hørte dem for første gang i år her i Selbu. Hannene markerer store territorier med fluktspill og denne lyden kommer nå til å følge oss i flere uker siden vi
Pytt på om det snødde i går . Linerlen har liksom med seg sommeren når den kommer. Og i år som i fjor så vi den først sittende i hestemøkk – det beste værtegnet, visstnok! Det blir vel snart tradisjon at jeg legger med lenke til Fuglene i norsk tradisjon.
Men allerførst ble linerla sett i lufta i år. Det var riktig
På vei hjem fra handleturen i dag, stoppet ei venninne og jeg ved Nea og tok en titt på tranene. Jeg måtte nesten ta opp en liten videosnutt til dere. Selv om kvaliteten er dårlig, hører dere trompeteringen godt. Er de ikke herlige?
Vi var på god avstand på andre siden av elva og beveget oss rolig, men de likte ikke at vi var der og ble urolige så vi trakk oss unna etter en rask titt.
Blåmann og tre høner har fått vært ute en stund, og i dag kom resten av gjengen. «Endelig!!», har de klukket og kaklet i hele dag.
Vi har ikke sett noe til hønsehauk hittil i år. Og siden det så ut til at fjorårets skurk var en ungfugl, håper vi inderlig den ikke har returnert til dette territoriet i år. Og spørsmålet er uansett om man
Ååå – som den ropte! Den hørtes helt ut som svartspetten og sugde til seg oppmerksomheten min da jeg skulle ut for å slippe ut Blåmann. Jeg føyk inn etter kameraet og rakk to bilder før den fløy sin vei.
Da jeg gløttet på bildene i lite format og så den grønne figuren, trodde jeg først det var gråspetten som hadde tatt et fiffig atferdsstunt. Den pleier ikke egentlig å være så jodlende. Men jeg har liksom vent meg til at det er gråspett og bare
Og ja-benken har visst begynt å helle litt i løpet av vinteren…
Eller er det krokusen og fotografen som er vindskjeve?
Spiller ingen rolle – himmelen er blå!!
Det var bare uimotståelig å snu dette bildet av ekornet i dag.
For dem er det å henge sikkert like behagelig som å ligge slik.
Så da slipper man vel unna med slik juks som å snu bildet?
Den første jeg så da jeg gløttet ut på fugleforingsplassen i dag var rødstrupen . Som vanlig ville den IKKE være fotomodell, og jeg kan jo vente til jeg får et bra bilde. Men da vil det jo ikke være selve dokumentasjonsbildet lenger, vil det vel?
–
Rødstrupe 2009 14. april
Rødstrupe 2010 14. april
Rødstrupe 2011 4. mai (*)
Rødstrupe 2012
I løpet av de siste ukene har jeg flere ganger hørt skritt på loftet på låven når jeg har holdt på ute hos hønene. Skritt som ikke skulle være der, fordi dørene der oppe var stengt og ingen var der inne. De har vært så tydelige at jeg har stått med hodet vendt mot taket og fulgt dem med blikket. En gang gikk jeg til og med opp, åpnet døren og ropte inn: «Hvem er det! Hva foregår det her!!»
Ingen
En titt i arkivet henter frem minner om hvor deilig det er å komme inn fra vinteren og slenge seg opp i sofakroken med godputa og skinnfellen.
–
Men det er lett å ta feil av hva som er bare-myke-skinnfeller og skinnfeller med tenner og egne formeninger om hvem som eier sofakrokene her i gården. Slike blikk kan stoppe den beste av oss i lufta, egentlig. Det er ikke
Dette ekornbildet minner meg om trivelige gamle filmer med Cary Grant og James Stewart av en eller annen grunn . Det hadde vært interessant å visst hvordan hjernen lager den assosiasjonen. For alt jeg vet kan det være en scene med et ekorn i en av de gamle filmene deres.
Eller minner ekornet meg faktisk om selve skuespillerne fra dengang da?
Eller er det enda enklere. Er det lyset i bildet?
Jeg var bare jentungen da disse filmene fenget.
Så er det egentlig ganske godt, ikke sant?
Men så er den da også makeløst fin denne rumpa her
Jeg har laget hjemmelaget majones og eggsalat! Det var jo kjempemorsomt. Jeg som trodde det skulle være så vanskelig og så var det lett.
Majones
Hemmeligheten er visst hvor sakte og forsiktig man får oljen inn i resten av røren. Før i tiden hadde de egne visper for slikt. Hvor oljen ble dryppet sakte nedi, dråpe for dråpe, mens de vispet. Jeg brukte stavmikser og fulgte fremgangsmåten som er beskrevet på
Det ble ikke riktig vår så tidlig som vi trodde. Vinteren lurte seg tilbake. Og snøen har lavet ned i flere dager. Kanskje spirene har vært glade for det, for det har vært noen kuldegrader også. Og da er det godt med dyne på. Men gurimalla – de kunne jo bestilt sommerdyne, synes jeg.
Så mange flere vårtegn har det i hvertfall ikke blitt i hagen. Ingen flere typiske trekkfugler heller.
Bokfinken synes det er godt å ha funnet foringsplassene. Det er ikke mer
Husker dere høna Garp som plutselig tok et skikkelig stunt og mistet alle fjæra på en dag eller to? Nå er hun tilbake i sin vanlige form.
Når jeg åpner hønsehusdøra, står hun så først i køen at hun bokstavelig talt faller ut når døren går opp. Og i fallet prøver hun å hoppe opp i tilfelle jeg har noe godt i hendene. Det blir alltid et sjarmerende kaos og hun blir alltid like irritert om hun ikke får først, mest
Det sner, det sner – tidelibom. Men den er ikke så farlig den varslede senvinteren ser jeg. Den legger seg ikke. Den ser egentlig ut som noe helt annet som kommer dryssende. Jeg sitter her og ønsker meg at det var plenfrø. For vi er i «sand i hundepels»-tiden. Sofaen slites vel snart aldeles bort i en blanding av sand-pusse-pelse-gniing og såpevask. Og gulvene er snart ferdig sandslipt og kunne vel nesten bare behandles aldeles på nytt. Hadde sikkert vært en ide
Tilbake til topp
Loading ...
