Etter ca 3 uker på nord øya til New Zealand, gikk turen endelig sørover. Selvom sør øya er kjent for å være en god del kaldere (nærmere Antarktis), er den oså kjent for å være ti ganger flottere enn nord øya. Allerede på båtturen ned, en slags mini Color Line båt, var folk galne. Tingen med New Zealand er at det er veldig lik natur som det er hjemme i Norge, så jeg ble liksom aldri slått ut av denne

(mer...)

Nå begynner det å bli evig lenge siden sist jeg skrev en blogg. De neste par dagen går med til å prøve å ta igjen så mye som mulig. =)

Da vi kjørte med Kiwi Experience bussen fra Taupo ned til River Valley, et bittelite sted som ikke Lonely Planet boka mi hadde hørt om en gang, fikk vi tilbud om å melde oss på "White Water Rafting". Med andre ord, seile nedover ei stri elv i en gummibåt. Det hørtes

(mer...)

East As er en av "add on" passene til Kiwi Experience. Vi var fire stykker på turen, pluss Pedro, sjåføren vår. Vi ble plukket opp i Rotorua, og var klar for fire dager, tre netter på tur. Første stoppested var Gisborne, men før vi kom så langt, måtte vi stoppe å klemme et tre. Hvis man kjører ut fra Rotorua uten å ofre noe til dette treet, betyr det ulykke. Pedro fortalte oss at folk i hastverk

(mer...)

Kiwi Experience bussen kjørte inn i Taupo, og sjåføren ble aldri ferdig med å snakke om hvor fysisk vanskelig "Tongario crossingen" var. Hvis man ikke var uvanlig sprek, anbefalte hun at vi lot være å prøve...


"Mount Doom" fra Ringenes Herre

Jeg er i så dårlig form at jeg ikke en gang har en form. Jeg får gangsper i tommelen av å bytte kanaler på TV'en, jeg er storrøyker og hobbyalkoholiker... Allikevel, jeg

(mer...)

Da jeg bestemte meg for å reise til New Zealand, var jeg fullstendig klar over at dette var regnet som verdens eventyr hovedstad. Den ekstremsport man ikke kan gjøre i New Zealand, den eksisterer knapt. Best av alt, det er alt komersielt, så alle kan gjøre det, men trenger ikke eviglang erfaring og sertvikater. Man setter på navnet sitt ned på et papir!

Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at jeg både skulle hoppe i fallskjerm og

(mer...)

Rotorua, også kjent som Rottenrua, Sulfate City eller Roto Vegas, er den byen i New Zealand som har størst Maori befolkning. Derfor var det ganske naturlig at nettop her skulle vi har Maori kveld, middag med underholdning. 
Her i New Zealand har Maori folket en helt annen respekt enn hva Aboriginerne har i Australia, de er sett på som likeverdige på en helt annen måte. En av grunnene til dette, tror hverfall jeg, er at i stedet

(mer...)

Jeg landa i Auckland, etter å ha vært våken i over et døgn, og det stoppet ikke der. Jeg fikk ikke sove, og da jeg endelig gikk å la meg på kvelden hadde jeg vært våken i 36 timer. Dette var Cairns på nytt.

Allerede neste morgen skulle bussturen min rundt New Zealand starte, klokka halv åtte(!) om morgenen. På slaget 7 var jeg på plass utføre Base hostelet i Auckland, og satte meg for aller første gang

(mer...)

Etter å ha oppdagt at jeg på ingen måte er noe storbymenneske, var jeg egentligt ikke så gira på Melbourne for å være ærlig. Jeg hadde skippa steder som Surfers Paradise og Brisbane, slik at jeg kunne tilbringe mer tid på de små koselige plassene istedet. Melbourne var siste stoppested på Greyhound busspasset mitt, og fra Melbourne skulle jeg fly til Auckland i New Zealand, så jeg hadde ikke noe valg. Jeg fant litt trøst i at

(mer...)

Coffs harbour

Etter to helt fantastiske uker i Maroochydore ble det desverre tid for å dra videre. Hadde det ikke vært for at jeg hadde et veldig dyrt Greyhound pass, og en dato å innfinne meg i New Zealand, hadde jeg levd livets glde dager i Maroochydore fremdeles...




Coffs Harbour, South Solitary Island

Neste stopp på veien var Byron Bay, en liten by jeg for å være helt ærlig hadde gledet

(mer...)

Maroochydore er et lite sted ca en halvtime sør for Noosa. Jeg kom hit fra Noosa ene og alene fordi jeg er alergisk mot de lange bussturene. Planen var å tilbringe 3 dager her. Så feil kan man ta!

Det første som skjedde etter jeg hadde skjekka inn på hostelet, der resepsjonisten va definisjonen på hippie, med tidenes lengste dreads, og en helt fantastisk Bob Marley chill over seg, var at jeg traff Ronja. Ronja var ei jente

(mer...)

Etter jul på Whitsunday Island, bestemte jeg meg for å feire nyttår på Fraser Island. Begge turene booket jeg gjennom et reisebyrå her nede som heter Peter Pan. Selv om jeg booket Fraser Island turen slik at jeg faktisk feirte nyttår på øya, klarte de å rote det til. Typisk, istedet for å feire nyttår på Fraser, ble det istedet for slik at jeg reiste hjem fra øya på nyttårsaften. Jeg har hørt en del dårlige ting i ettertid om

(mer...)

Som forventet kom julen til Australia, og for min del betydde det jul uten familie og venner rundt meg. Dette kunne ikke bli noe annet enn veldig merkelig... For noen måneder siden bestemte jeg meg for at jeg ikke hadde spesielt lyst til å feire jul på et hostel, og holde det gående hele dagen med "Hey, I'm Therese, I'm from Norway, you???", derfor booket jeg meg på en seiltur rundt Whitsunday øyene i stedet for.

(mer...)

For what seems to be forever ago, there was written a novel called "we of th never never", and the story was set out here in Mataranka, or in the bush around Mataranka to be correct. The book was about a girl who came down here with her husband to stay at the cattle station he was supervising, even if this weren't normal in those days. Cattle work was mens buisness. Moiras mum was kind enought to lend me the

(mer...)

Etter fem uker i Outbacken skulle turen gå til Cairns, og dit skulle jeg ene og alene for å ta dykkerlappen. På vei opp til Cairns måtte jeg ta turen innom Darwin, som egentlig var ganske greit, for der var Jonna, ei av de finske jentene jeg traff i Sydney. Jeg for bort til hennes hostel, og ble sittende der hele kvelden med den Konge gjengen som bodde der. Siden bussen min til flyplassen gikk klokka kvart på fire om

(mer...)

For en halv evighet siden ble det skrevet en roman som het "We of the Never Never", handlingen foregikk i Mataranka, eller i bushen rundt Mataranka. Den handlet om ei jente som reiste ned hit sammen med mannen sin for å være på cattle stationen, selv om hun ikke var ment til å gjøre det, på den tiden skulle ikke kvinner ta del i den type arbeid. Moiras mor var så snill at hun lånte meg den boken, men desverre

(mer...)

This week can't be described as nothing but extreemely exciting! Maybe a bit too much at times... haha

Yet again I went to bed sunday night, biting my nails in sleep, Anfield had light blue visitors.  With a 1-1 draw, I wasn't happy at all waking up, and it didn't get better when I finally had the time to read the summary. Clearly this was a game Liverpool should have won! Just to get every thing that has to do with

(mer...)

This week started on a sunday, which I spent the night from biting down my fingernails., and dreaming about a game of football on the other side of planet earth. Since the generator is turned of during the night, this means no internet. Djises, and in an important moment like this, when Liverpool are visiting Stamford Bridge. I take little comfort in the fact that the game start at five pm in Norway, when it's 1.30am out here, and the

(mer...)

Denne uka kan ikke beskrives som annet enn ekstremt spennende. Kansje litt for spennende innimellom.  

Nok en gang gikk je å la meg og beit fingernegler i søvne. Anfield hadde lyseblått besøk. Med 1-1, var jeg alt annet enn fornøyd, spesielt ikke da jeg endelig fikk tid til å lese referatet, og det virket

(mer...)

Denne uka begynte med en søndag, dag undertegnede tilbrakte natta med å bite negler, og drømme om en fotballkamp på andre siden av jordkloden. Generatoren blir skrudd av om nettene, fo å spare bensin, og det betyr at man er internettløs. Og så i en så viktig stund, når Liverpool gjester Stamford bridge. Det hjelper lite at avspark i Norge er klokka fem på ettermiddagen, når klokka er halv to på natta her midt mellom ingenting, leggetid er nemlig hall

(mer...)

We had a lovely start on this week, by going in to town. By town I mean Katherine, witch according to wikipedia had some 6000 inhabitants in 2006. After a week in "isolation", this felt like we were taking a trip to the city! From Numul to the closest store, it would be about 2 hours and a bit. Moira grinned when I told her I've never been this long without being in a store. =) Being from the city

(mer...)

I was leaving Alice Springs for Darwin on a friday. It seemed as if I got a job, and I was gonna have my answer during this friday.
The first thing that struck me in Darwin was the heat. I've never had heat this way!!! <3 <3 <3 In this heat I had to look around and figure out how to get a so called Ochre card. Here in Northern Territory, it's illegal to hire anyone  for work that involves

(mer...)

Denne uka startet så herlig meg en tur inn til byen, og med byen mener jeg Kathereine, som ifølge telling i 2006 hadde ca 6000 innbyggere. Etter en uke i "isolasjon" følte jeg at jeg skulle inn i storbyen! Fra Numul til nærmeste butikk er det ca 3 timer. Moira flirte godt da jeg sa at så lenge har jeg aldri gått uten å være i en butikk. =) Man legger til seg vaner når man bor i byen, om

(mer...)

Jeg reiste fra Alice Springs til Darwin på en fredag. Det virket som jeg hadde fått meg jobb, og jeg skulle få endelig svar i løpet av denne fredagen.
Det første som slo meg i Darwin var varmen, aldri har je opplevt varme på denne måten!!! <3 <3 <3
I denne varmen måtte jeg ta turen ut å prøve å anskaffe meg et såkalt Ochre card. Her i Nothern Terriitory er det ulovlig å annsette noen til arbeid som

(mer...)

I utgangspunktet da jeg reiste opp til Alice Springs, var planen å se om jeg kunne få meg en jobb der oppe, eller inne, samtidig som jeg tok meg tid til å besøke et hvist hellig fjell... De aller fleste som reiser opp til Alice reisen kun for å hive seg på en 2-dagers tur for å se Uluru, pluss et par av de andre tingene de ikke viste at eksisterte, som også blir vist på turen.
Siden jeg viste

(mer...)

Når folk flest tenker på Australia er det Sydney Oprah House og Uluru (Ayres Rock) som dette inn først. Uluru er et must see i Australia, men av en eller annen grunn bestemte jeg meg for at dette var en av de tingene jeg skulle se, kun hvis jeg fikk tid. Heldigvis bestemte jeg meg for at dette var en av de tingene man tar seg tid til, og ryddet plass til å ta turen opp til Alice Springs, den

(mer...)

Så kom nok en gang tiden da undertegnede følte behovet for å prøvet noe nytt, og som jeg viste at jeg absolutt ikke har peiling på. SURFING. Hvem vokste vel ikke opp med Baywatch, og Slater. 
Det begynte så fint med en telefon fra Kilroy, der jeg ble opplyst om at i min Working Holliday pakke, kunne jeg velge mellom enten en dagstur til Blue Mountains, eller en weekend escaoe surfeleir med Mojo Surfing. I et øyeblikks galskap bestemte jeg

(mer...)

(mer...)

Endelig var dagen komt da jeg Skulle få se den aller første kampen i Bundesligaen. Laget var Borussia Mönchengladbach som er laget til hele Eva's familie. Nurnberg var laget som tok turen opp til Nordpark, for å forhåpentligvis bli kraftig slått!! Forrige sesong var Gladbach som de kalles et bunnlag, og måtte kjempe for å unngå nedrykk. Det endte i kvalifiseringsrunder, og heldigvis klarte laget seg. Så

(mer...)

Det er ganske speielt å sitte her på flyplassen etter å ha sagt farvell til venner og familie, og vite at nå er det 8mnd til neste gang jeg skal se dem igjen. Hvorfor i all verden jeg bestemte meg for et tidlig fly lurer jeg på, når jeg vet at jeg er av den morgenfølsomme sorten. Hadde flyet gått på ettermiddagen hadde jeg ikke felt en tåre, men klokka ni sto slusene åpne. haha.

Sommerfuglene flyr fritt i magen, og

(mer...)

I'm back!!!!

Etter 3-4mnd uten et eneste innlegg er det endelig på an igjen, for nå er det nok så nøyaktig en mnd før jeg setter meg på flyet igjen med destinasjon "ut i verden"!!! Denne gangen blir jeg borte i 8mnd, og jeg grugleder meg som en liten unge. Med jul, bursdag og nyttår i Australia, og påsken på Fiji, blir det noen spesielle merkedager fremover. Men jeg er positiv, jeg har troen på at dette blir noen magiske måneder.

(mer...)

Siden jeg byttet proskjekt, hadde jeg plutselig en del utstyr i kofferten min jeg ikke helt viste hva jeg skulle gjøre med. Jeg snakket litt med de andre frivillige, for å høre om noen jobbet et sted de kunne trenge det jeg hadde. Kiki fortalte om et av proskjektene hun jobber med, og jeg falt pladask. Først tok jeg  med utstyret til henne, og da hun så hvor mye det var, syns hun jeg skulle bli med henne en dag og overlevere

(mer...)

Lørdag morgen, våknet vi til en forjævlig nyhet! En av de frivillige hadde blitt voldtatt kvelden i forveien. 
Dette var skjedd på den vanlige plassen vi går ut, et student område som består av billige fortausbarer, "the square". 
Opp til flere ganger i uken kommer vi hit for å ta en øl etter jobb, eller ta en fest i løpet av helgen. Foruten et par innpåslitne brasilianere, har vi aldri hatt noen problemer på dette stedet.
Dette har lullet oss inn i en boble

(mer...)