Blopp Nordisk Blogg oversikt
Bli medlem og meld inn din Blogg
Velkommen til Blopp | Nye bloggere kan melde seg inn her: Legg til blogg. |
|
Månedens bloggfokus: Anne Marie's Verden Jeg er ei vestlandsjente som er bosatt i Oslo. |
Tilfeldig Blogg:
Cellegift dagen før 17.mai. Ikke ideelt.
Men kreftlegene er opptatt av tidsskjema. At jeg skal få mest mulig gift inn i kroppen på kortest mulig tid.Slik dreper de enhver liten kreftcelle som skulle ha lurt seg et sted i kroppen.
Nesten hver dag, møter jeg folk som spør meg om jeg har fortsatt to bryst.
Helt fremmede mennesker, og også folk som er
Takk til dere som har stemt på denne bloggen i Budstikkas konkurranse. Morsomt å bli regnet med.
Men jeg blir nok ikke med til finalen.
Det er som barna mine sier: De unge vinner!
Nå er jeg på 7. plass. De fem med flest stemmer går videre til finalen,sammen med fem som juryen stemmer på.
Men vinneren er Budstikka som
Slik ser jeg ut nå, uten hår.
Etter over fire måneder med cellegift.
Det er ikke AC på høyden akkurat.
Og hvis du ikke har lyst til å se mer ,gå ut av bloggen. Nå.
Jeg hadde ikke tenkt til å vise dette bare hodet, før håret mitt hadde begynt å vokse mer.
Jeg
Jeg er pumpa.
Har ikke mer krefter igjen , faktisk.
Utrolig å oppleve det.
Men etter en tur med bikkja i morges, pluss bokarrangement på Asker bibliotek etterfulgt av lunsj, samt en handlerunde, var det slutt på kreftene mine.
Det var kanskje ikke det smarteste å ha bokbad to dager etter cellegiftkur.
Jeg snakket og leste i over
Fredag skal jeg på bokarrangement i Asker bibliotek. Klokken 12 i morgen er det forhåpentlig kommet noen publikummere som ønsker å høre om kriminalromanen min På direkten, hvordan jeg skriver og får ideer
I dag opplevde jeg igjen hvor utrolig lite effektivt norsk helsevesen er. Papirarbeid og sviktende datasystemer. Dette er temaer som jeg har vært innom før på bloggen.
Men det var nye opplevelser i dag.
Jeg bor i Bærum og hører derfor til Vestre Viken helseforetak. Flere sykehus er i denne enheten, og jeg blir behandlet på i alt tre sykehus.
Jeg er blitt forkjølet. Er blitt smittet av de to minste barna som har vært skikkelig syltet og dårlige den siste uken. Vanskelig å la være å kose og være nær barn selv om de er aldri så syke.
Som cellegiftpasient bør man ikke blir syk. Hvis feberen stiger til 38, må jeg rett inn på sykehus. På isolat. De
I kveld skal jeg på skrivekurs på Litteraturhuset.
Trenger du skrivekurs, a mamma, sa den eldste sønnen min
Jeg meldte meg på kurset en gang mens ventet på dommen fra forlaget. Jo, lengre tid som gikk, jo mer deppa ble jeg. Regnet ikke med å komme gjennom det smale nåløyet. Men jeg hadde tro på storyen min, og ville gått videre til et annet forlag dersom Aschehoug hadde vendt tommelen ned.
Ja, det er et råd som
Trenger du skrivekurs, a mamma, sa den eldste sønnen min
Jeg meldte meg på kurset en gang mens ventet på dommen fra forlaget. Jo, lengre tid som gikk, jo mer deppa ble jeg. Regnet ikke med å komme gjennom det smale nåløyet. Men jeg hadde tro på storyen min, og ville gått videre til et annet forlag dersom Aschehoug hadde vendt tommelen ned.
Ja, det er et råd som
I dag mandag 7. mai er det akkurat et år siden jeg skrev de første linjene her på bloggen. I løpet av den tiden har På direkten ( paadirekten.blogspot.com.) fått over 55.000 klikk.
Det begynte som en enkel bokblogg. Jeg ville dele erfaringer med venner og kolleger om det å lykkes med å komme ut med bok.
Det første innlegget datert lørdag 7.
Som kreftpasient føler jeg meg ikke alltid helt i slaget. Spesielt ille er det selvsagt den dagen jeg får cellegift. Gruer meg på forhånd og sover ikke alltid like godt natten før.
Gruer meg til smerter, til kvalme og til ubehag.
Føler meg rett og slett litt liten akkurat da.
Men det er mer enn forgiftningen, smertene og kvalmen som skaper ubehag.
Vi var på vei ut døren barna og jeg for å gå en lang tur i skogen søndag da vi fikk den tragiske nyheten om Alexander Dale Oens tragiske død.
Så ufattelig vondt. Som et av barna sa: "Det er den første jeg kjenner som dør. Og stakkars kjæresten hans."
Alexander var Bærumsvømmer. Han var en del av mine barns svømmemiljø. En mye
Her dingler parykken min på stativet sitt. Den gjør stadig oftere det.
Snart er min parykktid over. Tiden har gått fort, tross alt.
I helgen gikk jeg på tur rundt Dæhlivann med en kvinne som er i ferd med å miste håret. Hun behandles også
b
 |
| Bollekinn eller ei. Kreften har fått meg til å bli mer bevisst kostholdet.Sukker og rødt kjøtt er på fy-listen min. |
 |
| Labradoren Freia er sliten etter dagens tur rundt Dæhlivann. |
Gruer meg til smertene under cellegiftbehandlingen, gruer meg til smaken av cellegift, gruer meg til uvel-følelsen. Gruer.
Men jeg kan ikke klage. Det går jo egentlig greit. Har færre bivirkninger enn
Det gjør så vondt å få den nye type cellegiften. Igjen var jeg gjennom et lite smertehelvete da jeg fikk den andre dosen Taxol onsdag denne uken.
Likevel. Smertene er fort glemt. Det viktigste nå er at jeg er enda et skritt nærmere slutten på behandlingen.
For nå teller jeg ned.
Snart er det 15 uker siden jeg begynte
Denne uken gjennomgår mange familier marerittet på ny.
Vi har fått se Anders Behring Breivik i fri utfoldelse i sal 250 i Oslo Tingrett. Et menneskemonster med ekstreme holdninger.
Som journalist savner jeg jobben, kjenner det rykker i foten etter å jobbe. Men som mor og kvinne er jeg på mange måter glad for at jeg slipper. Jeg blir alt for lett engasjert
Ny erfaring. Jeg har kommet meg gjennom første runde med Taxol-kur. Cellegiften som etterfulgte FEC-kuren.
Kroppen og ansiktet er fortsatt oppblåst etter all kortisonen jeg fikk igår for å dempe mulige reaksjoner på den nye giften.
Liker det ikke, men vet det forsvinner snart.
Kvalmen er der, likeså smerter i kroppen.
Men det er håndterlig, og mindre enn forventet.
Halvannet
Påskeferien er over. Flere bøker er lest(men ikke så mange som jeg trodde), masse turer er gått, masse god mat er spist, hver dag har vært fylt med lange, gode lunsjer og middager med venner og barn.
Legene ville kanskje si; for sosiale påskedager for en som går på cellegift. Men det er hyggelig og jeg har hatt masse krefter. Tror også
Det er en fantastisk vakker morgen ved havet. Morgensolen får sjøen til å glitre som sølv. Jeg har lyst til å bade, men venter til datteren min våkner.
I mellomtiden drikker jeg te i godstolen med utsikt over vid horisont, tenker på livet og blir litt filosofisk.
Hvorfor fikk akkurat jeg kreft??
Det spørsmålet plager mange kreftpasienter.Også meg.
Mange
Jeg gruer meg igjen til ny cellegiftrunde denne uken.
Onsdag skal jeg til pers igjen.
Jeg får to type cellegiftkurer. Fire FEC-kurer som jeg fikk hver tredje uke. Så ble det Taxol som jeg får hver uke i 12 uker. 24 uker med cellegift totalt. Det er heftig kost.
Før jeg begynte på kurene var jeg forberedt på
I morgen reiser jeg til Sørlandet, med datter, to katter og bikkja. Gutta kommer etter en gang i løpet av uken.
Påskeferie!
Gleder meg! Til båtturer, til bading i sjøen hver morgen, til sykkelturer, løpeturer i skogen, til middager med venner og til å lese masse, masse bøker!
Med i bilen har jeg en haug med bøker, sikkert alt for
Ingen skandaler på mitt første bokarrangement med cellegift innabords.
Jeg ble verken sliten, svett under parykken eller besvimte.
Den eneste skandalen sto NSB for. Togstans førte til at forfatter-kollega Merete Junker aldri kom seg oppover til Lillehammer, slik planen var.
Men jo, cellegiften førte til et avbrekk i bokbadet,uten at det ble den mega-skandalen av den grunn.
Mer om det
Det er snart påske. Høysesong for krim.
I morgen onsdag er jeg invitert til Gravdahl på Lillehammer sammen med forfatterkolleger Kurt Hanssen og Merethe Junker.
Tema er påskekrim og vi skal alle snakke om bøken våre.
Jeg om "På direkten" og min krimheltinne Christina Fiori Mørk, Kurt om "Nattegjest" og Merethe om "Pumasommer."
I ettermiddag satte
Dette er en blogg for de mer interesserte....De som bryr seg og lurer på hvorfor jeg har vært litt taus de siste dagene.
Kvalmen er årsaken.
Jeg sier bare:Kvalme, gå din vei!!
Selv om det ikke synes så godt på dette uskarpe bildet tatt lørdag morgen i Oslofjorden, har denne cellegiftrunden vært fæl. Og jeg har vært dårligere
Hurra jeg er ferdig med den fæle FEC-en.
Alle prøvene var perfekte, av blodverdier, lever, nyrer,proteiner og alt annet som blir påvirket av giften.
"Du har verdier som en helt frisk kvinne. Og du er jo frisk. Det er bare behandlingen som får deg til å føle deg dårlig," sa kreftlegen min som for anledningen var snauklipt på håret.
Kanskje i solidaritet med
For første gang har jeg kjørt med åpen bil og parykk. Ja, jeg har noe så "jålete" som en cabriolet. Den er ikke ny og fancy. Saaben har fulgt meg nesten i ti år. Etter at jeg fikk barn nummer tre, kjøpte jeg den.
Syntes jeg fortjente det.
( og jeg vet at jeg burde ha vasket den. Skal gjøre det
Nå har jeg nesten så lite hår.
Nesten så lite som da jeg var fire måneder gammel på dette bildet. Tatt hos bestemor Cecilie Remen i Ringebu av min grandonkel, fotografen Jørgen Elstad.
Ja, jeg er feig, har ikke lyst til å blottstille meg slik. Vise meg frem slik jeg er under parykken.
Jeg er ikke like tøff som kvinnene i
I dag møtte jeg meg selv i døren.
Fikk høre at en god venninnes kjære mann har fått kreft.
Vond klump i magen, tårer i øynene da jeg hørte den dramatiske historien.
Plutselig var jeg den sterke, den friske som lette etter trøstende ord.
De har valgt den motsatte vei enn meg. De har holdt en lav profil og har ikke fortalt
Jeg er på Sørlandet, på stedet vårt her ytterst i havgapet mellom Tvedestrand og Arendal. Går på turer, skriver, tenker, lager god mat og tenker mer.
Igår kveld var det mørkt, det ulte i husveggen, regnet pisket mot vindusruten og det satte meg i riktig stemning.
Som jeg sa på chat til en forfatterkollega i dag:Jeg skriver best når jeg er litt
Slik er jeg nå!
Ute av cellegifttåken igjen. Nesten ikke mer kvalm. Hodepinen har sluppet taket.
Minus et par kilo. Litt blekere enn vanlig.
Begynner å venne meg til parykken, og har faktisk klippet den litt mer rufsete i luggen, for at det skal være mer meg.
Bortsett fra kvalmen, hodepinen og håravfallet på hodet har jeg heldigvis ikke mange plager. For det er
På vei opp til sykehuset løp jeg ikke som forrige dagen. I stedet trakk jeg inn luktene og lydene av vår. Småfuglene sang i trærne, det var som jeg kunne høre lyden og lukten av snøen som smeltet og det var lyst, selv tidlig på morgen.
Det var til å bli i godt humør av!
Likevel tenkte jeg at jeg sikkert ikke
Dagen ble ikke som planlagt.
Jeg gikk, nesten løp, bakkene opp til sykehuset og følte meg så sprek, så sunn. Jeg var spent på resultater fra MR og CT, men ikke så mye på blodverdiene.
Etter blodprøver, venting før jeg møtte kreftlegen, onkologen min.
Først det positive:Jeg har ikke spredning til skjelett, lunger eller andre indre organer. Dette har jeg siden november
Jeg gikk, nesten løp, bakkene opp til sykehuset og følte meg så sprek, så sunn. Jeg var spent på resultater fra MR og CT, men ikke så mye på blodverdiene.
Etter blodprøver, venting før jeg møtte kreftlegen, onkologen min.
Først det positive:Jeg har ikke spredning til skjelett, lunger eller andre indre organer. Dette har jeg siden november
Jeg har ikke skrevet blogg på en uke. Mange har spurt hvorfor.
Svaret er komplekst.
Men det har vært en uke hvor jeg har vært alene, hele familien har vært på vinterferie. Jeg har kost meg, trent,vært på Spa, truffet venner,gått på turer,kino, møtt forfatterkolleger, vært en tur hos Aschehoug og mye, mye mer.
Jeg har vært travel, men jeg har kost
Hallo, hører dere. Håret såvel som magen er meg. Ja, nettopp meg!
Det er privat.
Intimsonen går der. Akkurat der.
Hit, men ikke lengre.
De tre gangene jeg har vært gravid med mine barn har jeg opplevd at helt ukjente har strukket ut hendene og berørt den struttende magen min, ofte med en liten kommentar.
Det var alltid pent
Jeg har vært heldig. I løpet av det siste året har jeg realisert bokdrømmen, I høst kom kriminalromanen min "På direkten" ut på Aschehoug forlag.
Det er en krim fra TV-bransjen, en populær programleder blir drept på direktesendt TV.
Hovedpersonen er politietterforsker Christina Fiori Mørk. Hun er halvt korsikansk, vakker, tøff og sårbar. Hun snuser, isbader og kjører en gammel rød Porsche. Hun
Forrige kveld skjedde det noe fantastisk. Noe usedvanlig.
Hendelsen rørte meg langt inn i hjerteroten.
Jeg fikk lyst til å dele denne historien.
Den handler om min lille livvakt.
Jeg er oppvokst med katter, undulat og bikkjer, levde i stallen og
Fredag var min første utedag med parykk. Før i uken har jeg bare vært blant familie og nære venner, vært hjemme og gått på tur med lue.
Men fredag var jeg på sykehuset for noen undersøkelser, iført parykk!
Og på lunsj på cafe etterpå.
På cafeen tenkte jeg at det lyste parykk av hele meg.
Sitter parykken skjevt? Er
Men fredag var jeg på sykehuset for noen undersøkelser, iført parykk!
Og på lunsj på cafe etterpå.
På cafeen tenkte jeg at det lyste parykk av hele meg.
Sitter parykken skjevt? Er
I dag har jeg vært alt fra Kojak, til Julie Andrews til Kjetil Rekdal, - på håret.
Det begynte nesten før jeg sto opp.
"Du ser snart ut som Kojak," sa mannnen min da jeg kom ned til frokost i morges
Håret hadde falt i store fjoner i løpet av natten, det var tørt, livløst,som på en dødssyk 90-åring.
Jeg lo tilbake,
Tilbake til topp
Loading ...